Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: GT Pro Series

Fungerer bilspill på Wii? Kanskje, men ikke i dette tilfellet.

Wii er fremdeles en fersk konsoll. Vi er fremdeles nysgjerrige på hvordan det unike kontrollsystemet fungerer med diverse sjangere. Vi vet allerede at Zelda fungerer ypperlig, at Wii Sports er eksepsjonelt gøy. Vi vet også at førstepersonskytespill har potensiale, men verken Red Steel eller Call of Duty 3 utnytter den i full grad.

Men hva med bilspill, sjangeren som verdsetter presisjon i såpass stor grad? UbiSofts GT Pro Series er det første forsøket å forene Wiimoten og et bilratt. Og det fungerer rimelig tilfredsstillende kontrollmessig, problemet er bare at spillet i seg selv er ganske så elendig.

Med ratt

Det kanskje mest interessante med hele GT Pro Series er at det følger med et plastratt i esken. Dette rattet settes sammen på få sekunder, og du skyver selve Wiimoten inn i det. Fjernkontrollen ligger altså horisontalt, og med rattet rundt seg gir det en ganske artig illusjon av bedre kontroll. Og dette rattet kan jo tross alt komme til nytte i fremtidige bilspill, så alt er ikke bortkastet.

Du tilter altså Wii-kontrolleren for å svinge, mens gassing og bremsing utføres med 1- og 2-knappene. Andre knapper på fjernkontrollen brukes til å skifte kameravinkel, gir og dra i håndbrekket.

Vi synes kontrollen var fryktelig unøyaktig de første minuttene, men etter noe trening ble vi faktisk rimelig stødige. Helt perfekt blir det likevel aldri. Presisjonen kan ikke måle seg med et ekte, fysisk ratt eller tradisjonelle stikker. Men vi har kontroll på bilene, det går unna og har en viss underholdningsverdi.


Se videoklipp fra GT Pro Series

Kontrollen er imidlertid én ting, problemet her er selve spillet. For dette er virkelig stusselige saker. Både teknisk og innholdsmessig hører spillet hjemme for to generasjonen siden. På Nintendo 64/PlayStation-generasjonen altså.

Simulasjon eller ikke?

Vi føler at GT Pro Series på en måte heller seg mot den litt seriøse delen av bilspillpublikumet. Et respektabelt utvalg av lisenserte, japanske biler, mulighetene til å justere egenskapene, nødvendigheten til å ta lisenser før du kan begynne på høyere vanskelighetsgrad, alt dette minner om en billig variant av Gran Turismo. Eller, et spill som kunne ønske det var Gran Turismo.

Men når vi begynner å kjøre, føles det mer som Ridge Racer. Styringen heller litt mot driftprinsippet, der det er foretrukket at du sklir gjennom svingene. Problemet er at det er så lett å overstyre, å drifte seg ut av ellers enkle svinger. Det er liksom ikke noe konsistens i styringen. Når det på toppen av det hele er vanskelig å kjenne forskjellen på de diverse bilene, er det klart at noe er feil. Til og med hvis du benytter deg av tuning-mulighetene og forsøker å oppgradere egenskapene til bilen, er det lite merkbar forbedring å hente.

Hadde i det minste banene vært spennende, varierte eller kreative. Men neida, vi får et begrenset og generisk utvalg med typiske bymiljøer. Ikke rent lite inspirert av Gran Turismo, bare med mindre sjarm, styggere og mindre interessante. Resultatet er at vi kjører de samme banene om og om igjen, bare med stigende vanskelighetsgrad.

Karrieremodusen, som lar deg låse opp stadig nye biler og oppgraderinger, er spillets kjerne, men du kan også prøve deg på enkeltløp, flerspiller over delt skjerm, og en driftmodus der det fokuseres på å bygge opp driftesekvenser. Ikke spesielt gøy, egentlig.

Helt greit

Resultatet er et spill som rett og slett er skikkelig ordinært. I tillegg til å være forferdelig ufokusert. På den ene siden er mye av inspirasjonen hentet fra seriøse simulatorer, på den andre siden føles det som en kjedelig blanding av OutRun og Ridge Racer. Men dette er ikke det beste av to verdener, dette er et unødvendig produkt.

Og vi har ikke engang begynt på grafikken. For dette er ikke pent. Som sagt tidligere, dette spillet hadde passet bedre på N64. Teknisk sett er dette nemlig skikkelig utdatert, med helt generiske omgivelser og bilmodeller, med manglende skademotor og en trist fargepalett.

Det merkeligste med spillets grafikk er imidlertid at utviklerne valgte å bruke cel shading for å gi grafikken en tegneserieaktig følelse. Det er for oss et helt uforståelig valg. Spillet forsøker å ha et visst seriøst preg, det er ingen grunn til å bruke cel shading her, og det føles helt feil. Bestem dere, liksom, enten bruker vi tegneseriegrafikk og lager et tullespill, eller lager et seriøst spill som ser ordentlig ut. Ikke noe midt i mellom.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Fæl lyd

Og ved siden av den uinspirerte grafikken må vi leve med et lydspor som virker til å være tatt opp i en bøtte. Motorlydene består stor sett av susetoner som ikke akkurat minner om hestekrefter og mektige motorer. Mer om plastleketøy. Og i tillegg har vi musikken, som får selv de verste Ridge Racer-låtene til å høres ut som finkultur.

Kombinasjonen av middelmådig spillbarhet, ujevn kontroll, dårlig grafikk og lyd er altså ikke optimalt. GT Pro Series er med andre ord et veldig svakt spill, som ikke akkurat gjør ventetiden på Forza 2 eller ny Gran Turismo lettere. Du må være skikkelig desperat etter bilspill på Wii for å satse på dette, vi hadde nok heller ventet på den kommende Excite Truck for å få tilfredsstilt vår sult etter fart på Nintendos nye vidunderkonsoll.

Stikkord: gamecube_test, spilltester, testprodukt