Sjefen for det nye studioet har tidligere jobbet med morsomme Viva Pinata.

Annonse


SPILLTEST: Viva Piñata

Det ironiske med Viva Piñata er at det er såpass vanskelig å forstå hva det hele handler om, med mindre man prøver det med egne hender. Vi hadde jo til og med tilbrakt et par timer med selve utviklerne nylig, og blitt geleidet gjennom spillet, men fortsatt stusset litt på dette merkelige konseptet.

Og spillet kan virke ganske så overveldende også når man begynner å spille det, men gi det en halvtime så er du hektet. Vi er i alle fall hektet. Piñataer er alt vi tenker på om dagen. Fy.

Viva Piñata er den type barnespill som ikke ekskluderer noen. Det kan nytes like fullt selv om det ikke er unger i nærheten. Det blir egentlig feil å kalle det et barnespill i det hele tatt, det er rett og slett en tittel for alle og enhver. Med mindre du er usedvanlig allergisk mot Piñataer.

OK, så hva er det spillet egentlig handler om?

Annonse


La dem leve

The Sims virker til å være det tryggeste sammenligningspunktet. Grunnkonseptet er at du får en hage til disposisjon, og det er din oppgave å først forberede den til Piñataenes ankomst, og så sørge for at de trives. Det er en lang rekke Piñataer der ute, og hagen din må oppfylle visse krav før de blir interessert.

Når de ankommer, må du sørge for at de har det bra. I landsbybutikkene (du går ikke fysisk til noe landsby, men får tilgang til butikkene gjennom menysystemet) kan du kjøpe alt fra hus til de forskjellige Piñata-artene, alle mulige dekorasjoner til hagen, frø og gjødsel, og til og med hjelpere som utfører de mest kjedelige oppgavene automatisk.

Fleksibiliteten er enorm. Plantene og trærne får frukt, og kanskje selger vi dem, kanskje blir de spist opp av Piñataene. Graver vi litt større dammer, kommer det kanskje flere vannbaserte dyr. De forskjellige artene liker kanskje ikke hverandre, eller kanskje slåss de over ett spesifikt objekt. Kanskje kommer det slemme Piñataer innom. Frihetsfølelsen kan nesten overvelde til tider. Det er et ekte sandkasse-spill.

Og som seg hør og bør i denne sjangeren er det strengt tatt ingen overordnet mål her. Det handler om å få en velfungerende hage og lykkelige Piñataer. Det finnes ingen kriterier for å vinne eller tape.

Naturlige behov

Den ultimate lykken for Piñataer er å formere seg. Flørting er en essensiell del av spillet, fremstilt naturlig nok meget koselig og barnevennlig. Hver Piñata har sine egne flørtekrav (i tillegg til kravene for å i det hele tatt flytte inn i hagen), og brutalt nok innebærer det ofte å spise andre Piñataer som ligger lenger nede på næringskjeden.

Når to dyr i samme art løper rundt med store hjerter over hodene, er de klare til flørt. Da skiftes fokuset til et lite 2D-minispill som handler om å føre dem sammen gjennom og unngå en rekke forstyrrende objekter som er i veien. Klarer du det, dukker det snart opp en liten, nyklekket Piñata. Som kanskje i løpet av kort tid vil bli spist av noen, banket opp eller angrepet av de onde nattlige skapningene. Livet som papirdyr fylt med godteri er ikke enkelt.

Det verste av alt er at spillet klarer faktisk å gjøre oss glad i de små, fargerike dyrene. Vi blir oppriktig lei oss når de tar fyr fordi de vandrer for nærme den brennende fakkelen, eller når de blir syke av å ha spist surt godteri. Og når vi ikke spiller, tenker vi på hvordan vi skal få lokket Piñataene som vandrer rundt hagen vår, men ikke helt tør å stikke innom.

Emosjonelt

Dermed kan det hele virke unødvendig ondskapsfullt, fordi slemme Piñataer dukker opp jevnlig, og den ultimate trusselen, onde Dastardos, kommer på natta og spiser de syke dyrene. Litt ubehagelig – og vi er garvede spillere.

Og toppen av ondskap er at du kan selv slå Piñataene i hjel med en spade. Faktisk er det nødvendig noen ganger. Uansett hvor mye de piper. Det gjør vondt å bare skrive denne setningen.

Men alt dette er en del av livet, og når dagen kommer og du ser hagen din eksplodere i en orgie av farger og hoppende Piñataer, og du oppdager at en ny art du kanskje har ventet på en stund har faktisk begynt å luske rundt hagen din, da er alt tilgitt og vi er sjarmert igjen.

Det flotte er at spillet varer i lang, lang tid. Du kan pusle med hagen din i timesvis, eksperimentere med gjødsler og planter, prøve å skape nye, unike arter og masse, masse mer. Du kan også sjonglere mellom flere hager, om du ønsker det.

Én ting vi savner er flere muligheter for flerspillermoro. Omtrent det eneste du kan gjøre er å sende og motta Piñataer fra dine venner. En mulighet til å besøke andres hager hadde jo vært fabelaktig.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Andre, små minuser er et kontrollsystem det tar lang tid å venne seg til, og litt vel mange menyer man må bla seg gjennom. Og dyrene har fra tid til annen tendenser til å sette seg fast i ting.

Verdens mest fargerike spill

Vi hadde faktisk ikke ventet at Viva Piñata kom til å se så bra ut som den gjør, men det er litt overraskende hvor utrolig flott spillets verden fremstilles. Fargene er overveldende, men så kommer natten og alt blir behagelig mørkt. Dyrene er nydelig detaljerte, fulle av personlighet, flott animerte og rett og slett utrolig sjarmerende. Hele hagen er også like flott å se på, uten noen grafiske feil eller hakking å spore opp. Hvem hadde trodd at et sånt spill ville vise 360ens muskler i så stor grad?

Et pluss for mange vil sikkert også være at spillet er fullstendig oversatt til norsk. Vi ble egentlig litt forstyrret, men det er fordi vi er vant til å spille på engelsk. For ungene er det naturligvis en fordel at stemmene er norske.

Så er Piñataene verdt din oppmerksomhet? Definitivt. Selv om du ikke har barn og er knallhard gamer. Bare se på oss, tross alt. Vi elsker Piñata uten at det er unger i nærheten. Det er så søtt, sjarmerende og vanedannende at det er nesten slemt av Microsoft å slippe det nå mens det er så mye annet som må spilles. Og det er svært så hyggelig å se at utvikleren Rare fremdeles klarer å imponere. Definitivt blant årets hotteste julegaver!

Annonse