Hopp til navigasjon Hopp til innhold
DATA-AVFALL: Fattige land ser helst at vi tar oss av utrangert elektronisk utstyr selv.

U-land sier nei til datasøppel

Fattige land oversvømmes av datautstyr som ikke er bra nok for oss.

Mye er direkte ubrukelig, og u-landene blir dermed sittende med ansvaret for store mengder miljøfarlig avfall.

Nå vil FN ha internasjonale regler som kan stoppe eksport av ubegrensede mengder datasøppel til fattige deler av verden.

Mandag møtes eksperter fra 120 forskjellige land i Kenya for å diskutere farlig avfall. Dumpingen av brukte PC-er er et av temaene på dagsordenen.

Tungmetaller

Utrangert datautstyr inneholder i mange tilfeller tungmetaller og andre giftige kjemikalier.

Ifølge Kenyas miljøvernminister Kivutha Kibwana er det Afrika som tar imot brorparten av det elektroniske avfallet. Men forurensningen det fører med seg, kan bli et problem for hele verden.

– Mye av utstyret er allerede utdatert og ubrukelig når det kommer hit. Dette er faktisk et stort problem, og noe av dette avfallet er svært vanskelig å håndtere, sier Kibwana til AFP.

På skraphaugen

Hvert år produseres det mellom 20 og 50 millioner tonn elektronisk avfall i verden, ifølge FN. Siden enkelte typer datamaskiner, mobiltelefoner og andre elektroniske duppetitter regnes som utdaterte få måneder etter at de forlater samlebåndet er dette en av avfallstypene som vokser raskest i omfang.

Mye blir sendt med skip til fattige deler av verden, ofte med en merkelapp som sier at utstyret har fått en overhaling eller er oppgradert.

Likevel er det mye som ikke lenger kan brukes, heller ikke i afrikanske land. Riktignok finnes det ikke sikre tall på hvor mye som må kastes umiddelbart etter at det når Afrika, men eksperter mener det dreier seg om mellom 25 og 75 prosent.

PC-ene som så generøst ble sendt til fattige land, ender dermed opp på skraphaugen, der de slipper ut bly, kadmium, kvikksølv og andre giftige stoffer.

Stikkord: itavisen, Maskinvare