Hopp til navigasjon Hopp til innhold

TEST: Tony Hawk’s Project 8

Kommer Tony Hawk til å skate til han blir 80? Det kan se slik ut.

De som har fått med seg nok episoder av «MTV Cribs», TV-programmet der i hovedsak ekstremt rike amerikanere viser fram hjemmene sine og kjøkkenet de aldri, aldri bruker, vet at Tony Hawks eiendom er noe av det mer spektakulære som har blitt festet til film.

Og det er ikke uten grunn at den nå 38 år gamle mannen kan bruke penger omtrent som vi andre bruker kaldtvann fra kranen. Tony Hawk-spillserien har til sammen spilt inn over 7 milliarder kroner, og ettersom Hawk allerede har forlenget sin lisensavtale med spillprodusenten Activision til 2015, er det ingenting som tyder på at mannen oppsøker sosialkontoret med det første.

Godt er det, for selv om Tony Hawk-serien har vært gjennom noen middelmådige utgaver, er det fortsatt mye moro å hente i den siste og åttende utgaven – Tony Hawk’s Project 8.

En av åtte

Bakgrunnshistorien er egentlig ikke så viktig. Hawk jakter på åtte nye skatere til topplaget sitt, og du, gjennom en karakter du velger ut før karrieren sparkes i gang, blir utfordret til å løse den ene oppgaven etter den andre i én eneste stor, sammenhengende skate-by. Løser du dem på en tilfredsstillende måte vil du sakte men sikkert klatre oppover fra rankingens nederste nivå (200. plass) til en av de åtte forjettede topplasseringene.

Noe av det første du legger merke til med denne rekonstruerte og redesigna Xbox 360-utgaven, er at du aldri må vente på at de ulike delene av byen lastes inn. Til tross for at byen er enorm, streames de aktive delene av spillet kontinuerlig, slik at du sømløst beveger deg fra en del av geografien til en annen. Eksemplarisk, ikke minst med tanke på for eksempel den detaljerte grafikken.

Project 8 ser nemlig svært bra ut. Du vil ikke bli så imponert at du slipper alt du har i hendene idet haka treffer bakken, men du vil bli imponert på samme måte som du blir når en over gjennomsnittet habil snekker setter sammen en garasje: Det er profesjonelt gjort, og byggverket blir stående.

Etter å ha gjennomført den den nesten obligatoriske treninga, som bokstavelig talt er plankekjøring fram til du skal gjennom den avsluttende combo-øvelsen i hver kategori, er det ut på gata.

Et av de første triksene du lærer er ikke et skate-tricks som sådan, men den mye omtalte nail the trick-funksjonen. Det høres ut som en uskyldig nyvinning, men er like deilig for øynene som en ekstrem slow-motion-sekvens av fisk som klatrehopper opp en foss, eller, for den saks skyld, en virkelig Tony Hawk på half-pipen.

Triks på nært hold

Ved å trykke ned begge de analoge styrespakene samtidig kan du plutselig detaljstyre skatinga. Bevegelsene dine blir betraktelig langsommere, kameraet plukker deg opp fra siden og zoomer inn på føttene og brettet, mens høyre og venstre styrespake kontrollerer henholdsvis høyre og venstre fot.

Du kan nå utføre en rekke spektakulære og svært poengberikende stunt, som du faktisk setter sammen selv – istedenfor å utføre ferdigprogrammerte bevegelsesmønster. Dette er med andre ord ikke noen ”focus”-funksjon (selv om denne er med også i Project 8), hvor du strengt tatt bare får slow motion-hjelp til å utføre kompliserte kombinasjonstricks, men en selvstendig, oppfinnsom tricksgenerator. Det hele er rett og slett utrolig lekkert, og selv om det er en viss risiko for at du blir lei av den innovative brettkontrollen etterhvert, er det nok til å holde på oppmerksomheten i flerfoldige timer.

En rekke personer vil snart sette deg i aktivitet. Du vil motta oppgaver som varierer fra det trivielle (plakatinnsamling via wall plants) til det mer absurde (en slags danseskating foran publikum og skate-bowling), alt gjort med den friskheten og glimtet i øyet som en forventer fra Tony Hawk-serien. Såkalte «Pro Challenges» byr på mer eller mindre kompliserte utfordringer servert deg av kjente skate-navn, og i og med at den klassiske, eh, Classic-modusen nå er flettet inn i karrieremodusen slipper du dessuten å ta utfordringene til et separat område – nok et eksempel på hvordan hele spillet framstår som en integrert helhet.

Nok å gjøre

Til sammen møter du hundrevis av oppgaver av til dels svært ulik karakter, og selv erfarne hawkere vil bruke atskillige timer i selskap med kontrolleren, ikke minst på det aller vanskeligste nivået. De aller fleste ferdighetsprøvene er delt inn i Amateur, Pro og Sick, og selv om veteranene kanskje vil fnyse av de to første, vil de sannsynligvis skjære grimaser over det siste.

Noen vil innvende at realismen er satt i baksetet, og at en i virkeligheten faktisk ikke kan skate gjennom vannfylte basseng og bevege seg trinnløst fra gata til fortauet uten å gå veien om fortauskanten.

Det er natruligvis helt riktig – men hvem bryr seg. Dette er, som andre har påpekt, skate-porno, og en slags skateboarding på stereoider utviklet ved et fantasilaboratorium i år 2020.

Selv om veldig mye er veldig bra, finnes det også noen ujevnheter og sette fingrene på.

Småfeil

Grafikken vil enkelte ganger sprekke opp, slik at for eksempel vegger og andre solide objekter framstår som transparente og gjennomtrengelige. Det er ikke noe vi brukte mye tid på å ergre oss over, og i motsetning til for eksempel Call Of Duty 3 er det ikke slik at du risikerer å bli hengende fast i usynlige hindringer.

Xbox Live-delen er helt grei, men ikke så veldig mye mer. Du kan spille mot opptil sju andre motstandere, og blant annet utkjempe tidsbegrensa poengkamper etter å ha mottatt en bestemt utfordring, som å skaffe seg flest mulig combo-poeng il løpet av halvannet minutt.

Alt i alt er dette likevel en slags gjenoppstandelse for Tony Hawk-foretaket. Det er en overdrivelse å kalle dette et vaskekte next-gen-spill, men det er et stort steg i riktig retning.

Og personen som kom opp med Nail The Trick bør få en eller annen hittil ukjent nobelpris. Det er nemlig så bra.

Stikkord: spilltester, testprodukt, xbox360_test