Annonse


SPILLTEST: Killzone Liberation

Guerilla Games har ikke hatt det lett. Deres første Killzone-spill ble tidlig omtalt som en Halo-killer, men levde dessverre ikke til forventningnene. Utviklerne beviste definitivt at de var dyktige til å presse PlayStation-maskinvaren til det ytterste, men spillbarheten manglet.

Og denne beryktede videoen fra neste Killzone til PlayStation 3. Pen, men falsk. Vi har hørt lite om spillet siden den tid.

Men litt overraskende, nesten i det stille, sitter Guerilla og mekker på en PSP-versjon av spillet sitt. Men resulterer det i et klønete forsøk på å flytte førstepersonsspillbarhet til lommeformat? Nei.

Utviklerne prøver nemlig en helt annen vri for å utnytte mulighetene til den håndholdte konsollen. Det vi får er et spill sett fra isometrisk perspektiv, der kameraet viser oss et stort område med flott oversikt over omgivelser.

Annonse


Store våpen

Killzone Liberation er likevel et actionspill innerst inne, selv om det har innslag av strategisk tenkning. Du styrer hovedpersonen (ISA-soldaten Templar) fritt ved hjelp av den analoge paden, og vedkommende låser seg automatisk inn på fiender når du peker våpenet hans i riktig retning. Du kan kaste granater, røykbomber eller legge igjen miner, og du får også et par ganger mulighet til å styre artige kjøretøy som for eksempel tanks.

Vi fikk noen merkelige assosiasjoner til Gears of War når vi spilte Killzone Liberation. Killzone fokuserer nemlig også på bruk av dekning. Din overlevelse avhenger av at du dukker og gjemmer deg bak objekter på brettene, og bruker korrekt timing for å hoppe frem og avfyre et par skudd. For eksempel når fienden lader om. Naturligvis er kameraperspektivet helt annerledes, men essensen er den samme: Det nytter ikke å løpe rett på. Du lever ikke lenge da.

Selv om du spiller en ensom ulv i mange av brettene, får du jevnlig selskap av kompiser som liker å lire av seg knalltøffe machofraser. Disse kan du gi ordre til ved å trykke på en bestemt knapp. Da saktes tiden ned, og du blir presentert med en rekke symboler som gir deg alternativer for hva kompisen din kan foreta seg. Du kan sende ham av gårde til å forsvare et spesielt punkt, eller låse opp en dør, for eksempel. Det fungerer stort sett bra, til tross for noen småfeil er den kunstige intelligensen tilfredsstillende.

Killzone Liberation presenterer oss med en rekke fine, varierte oppdrag, selv om lengden kanskje ikke er all verden. Fellestrekket er hvor flott omtrent samtlige av disse ser ut. Nok en gang beviser Guerilla at dette kan de, og spillet er nydelig detaljert, animert og gjennomført. Kanskje et av de peneste PSP-spillene for tiden, faktisk.

Kort og tøft

Selv om selve innholdet ikke er spesielt langvarig (kun fire kapitler i enkeltspillerkampanjen), er det definitivt vanskelig. Helten tåler ikke spesielt mange skudd, og motstanderne er treffsikre. Selv om spillet hjelper deg med skytingen ved å låse seg inn på fiendene, uansett hvor de befinner seg – så lenge det er fri sikt – betyr det ikke at Killzone er et lett spill. Det har faktisk tendenser til å bli i overkant frustrerende alt for ofte. En tålmodighetsprøve. Du dør gang på gang, og på et tidspunkt blir det bare for mye. Pustepause.

Og til tross for at spillet generelt er godt designet, har det sine feil. Noen ganger er denne autosiktingen akkurat passe unøyaktig til å akkurat ødelegge for deg i siste sekund. Andre ganger er motstanderen utenfor synsvinkel, men rekker likevel å få deg skutt mens du prøver å nærme deg hans stilling. Andre ganger igjen klarer ikke kontrollene å henge med dine tastetrykk.

Opp og ned

Det er liksom nok av små frustrasjoner her og der til at hele opplevelsen blir ujevn. For hver gang du har det ekstremt moro, kommer det en eller annen kjip, frustrerende sekvens som rett og slett skyldes middelmådig design. Og det varer som sagt ikke spesielt lenge heller.

Heldigvis er det plass til både en robust og artig flerspillermodus, og en rekke sideoppdrag som lar deg låse opp nye ferdigheter og nytt utstyr.

Så vi synes absolutt Killzone Liberation er et spill PSP-eiere med sans for action bør få med seg. Men med forbehold om høy vanskelighetsgrad, frustrasjoner og ikke alltid like gjennomført design. Moro, men ikke forvent en klassiker.

Annonse