SPILLTEST: Call of Duty 3

Listen over annen verdenskrig-baserte spill begynner å bli nokså lang etter hvert. Og ikke overraskende er det både gode og dårlige spill innenfor denne sjangeren, der Call of Duty-serien alltid har vært blant de beste og mest intense.

Spesielt Call of Duty 2 fra i fjor gjorde enorm suksess, og det først og fremst på den da ferske Xbox 360. Den dag i dag er det et av de bestselgende spillene til maskinen, og et av de mest spilte over Xbox Live.

Det er følgelig kanskje ikke så rart at en oppfølger kommer fort, og ikke tør å forandre på formelen nevneverdig. Bare utvider den litt.

Selv om mange kjøper Call of Duty for online-biten, er enkeltspillerdelen vel så interessant. Tradisjonelt meget historisk korrekt, intens og full av genuint flotte øyeblikk. Slik var det i alle fall i Call of Duty 2. Oppfølgeren lever ikke helt opp.

Fra fire sider

Så å si hele enkeltspillerkampanjen konsenterer seg om dagene som fulgte Normadie-invasjonen, sett fra flere forskjellige vinkler. Du spiller som britiske, amerikanske, polske og kanadiske soldater, og det fortelles altså fire sider av historien. En ganske kul ide, faktisk. Problemet er at siden hele spillet foregår i franske skoger, blir brettene til tider noe ensformige. Det er naturligvis variasjon i designet, utformingen og oppdragene, men likevel er det mye likt terreng vi må gjennom.

Utviklerne prøver å sprite opp det hele ved å legge til noen halvkontroversielle elementer. For eksempel jevnlige “minispill” der du må trykke for diverse knapper i sekvens for å armere bomber eller slå ned motstandere. Litt som i Resident Evil 4. Det fungerer for så vidt helt greit, men virker rett og slett malplassert i et så alvorlig spill som Call of Duty.

Videre har vi noen kjøresekvenser som heller ikke når opp i våre øyne, og føles som unødvendig fyllmateriale for å øke spillets lengde.

Og dette kan i stor grad sies om hele Call of Duty 3. Selv om det leverer solid underholdning, føles det likevel som en nokså sjelløst samlebåndsprodukt. En oppfølger som gir oss mer av det samme uten å gjøre noen store endringer.

Samme gamle

For spillbarheten er temmelig lik (med unntak av de nevnte minispillene). Vi har to våpen til disposisjon til enhver tid, samt granater og røykgranater. Det handler om å gå forsiktig frem og bruke dekning jevnlig, samt benytte seg av røyk for beskyttelse fra fiendtlig ild. Taktikk er viktig, de tyske massene gjør det så godt som umulig å bare gå rett frem og skyte.

Og de blir ganske så ensformig i lengden. Selv om spillet har en god del nydelige lokasjoner som byr på hektisk og intens spillbarhet, er det alt for mye meningsløs nedslaktning av hundrevis av identiske tyske soldater. Om og om igjen. Drep alle i en lokasjon, gå videre, drep enda flere, gå videre. Småkjedelig.

Så joda, det er mye gøy å hente i kampanjen, men også mye fyllmateriale, tydelig masseprodusert og lite gjennomtenkt. Vi klarte rett og slett ikke å bli involvert. Om ikke annet, er det artig at andre fraksjoner i tillegg til de sedvanlige amerikanerne og britene er med, og de polske soldatene er veldig kule!

Topp flerspiller

Flerspillerdelen av Call of Duty 3 er i det minste meget underholdende. Forutsatt at du klarer å koble deg opp mot servere, noe mange tydeligvis sliter med. Brettene støtter nå opptil 24 spillere, noe som åpner for mye mer intense opplevelser, og det er et fint utvalg av spillvarianter å velge mellom. Brettene er nydelig lagt opp og designet, og i denne omgang får du også bruke kjøretøy, som motorsykler med sidevogn. Det fungerer meget bra, inntil du blir overkjørt av en sånn!

I tillegg introduseres det klasser. I beste Battlefield-stil kan du velge mellom syv spillerklasser med forskjellige utstyrspakker. Dermed blir lagsamarbeidet lagt mer vekt på, og du kan spesialisere deg til å for eksempel bli lagets faste lege.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Med god nettytelse og allerede masse spillere, er det duket for lang levetid, der Call of Duty 2-veteraner garantert vil trives. Men det meldes allerede om problemer med å koble seg opp mot servere altså, og vi håper bare at dette blir fikset så raskt som mulig.

Den peneste krigen

Grafisk faller Call of Duty 3 definitivt under kategorien “nestegenerasjon”, med herlige eksplosjoner, nydelige røykeffekter, meget detaljert tøy på soldatene, flott lys- og skyggelegging, og generelt høyt detaljnivå. Og helt uten hakking. Men helt perfekt er det ikke – menneskene har tendenser vil robotaktige animasjoner, for eksempel. Og vi så en del feil i verdenen her og der, soldater som setter seg fast for eksempel.

Etter å ha spilt Gears of War er det jo lett å bli bortskjemt når det gjelder det grafiske, men Call of Duty 3 ser slett ikke verst ut, selv om det ikke når til Epics visuelle mesterverk.

Se videoklipp fra Call of Duty 3

Lydmessig viser utviklerne derimot tegn på latskap. Enten de er tyskere eller allierte, skriker soldatene ut de samme frasene om og om igjen. Hele tiden. Spesielt har amerikanerne stadig vekk tendenser til å rope “Germans!” omtrent åtte ganger i minuttet. Altså, vi er i krig mot tyskere. Er det så forbanna rart at det er tyskere rundt hvert hjørne da?!

Slik det fremstår i dag, er Call of Duty 3 altså et spill først og fremst for hardbarkede fans av serien. Gjerne de som kun er ute etter flerspillermulighetene. For disse er bra – men er du interessert i en involverende og godt fortalt historie, bør du gå et annet sted. Enkeltspillermodusen er rett og slett halvhjertet. Skal du kjøpe deg ett Xbox 360-actionspill denne høsten, kjøp deg Gears of War. Call of Duty 3 er ikke noe må ha-spill for vår del.