Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Need for Speed Carbon

Gatebilelskernes favorittspill er tilbake. Vi sjekker om Carbon har noe nytt å by på.

Neonlys, styla biler og urban estetikk har vært synonymt med Need for Speed de siste årene. Både elsket og hatet. Veteranene savner de gamle spillene i serien, nykommerne digger de fete bilene og mulighetene for tilpasning.

Carbon endrer ikke på formelen. Spillet tar faktisk opp tråden direkte fra fjorårets Most Wanted, og henter følgelig mange av elementene derfra.

Ansiktsløs helt

Nok en gang er det en historie som fortelles i bakgrunnen, der du spiller som samme hovedperson du var i Most Wanted, som måtte rømme fra byen, og er naturligvis ikke velkommen i den byen (kjent som Palmont City) du nå dukker opp i. En rekke skumle skikkelser prøver å hindre deg fra å skape deg et navn. Disse vil du selvsagt måtte kappkjøre mot. Alle snakker tøft, men er egentlig ikke så veldig overbevisende.

Greit nok. Vi spiller ikke bilspill for historiens skyld, men sikkert OK å kunne identifisere seg med noen.

I denne omgang er byen delt opp i territorier som kontrolleres av ulike gjenger. Så du vinner løp etter løp og tar over disse territoriene, helt inntil gjengene er smadret.

Løpene i seg selv består av relativt kjente elementer. Du har de tradisjonelle «circuit»-banene, der du kjører mot en rekke andre biler, videre finnes det «sprint», «speedtrap», «drift» og «checkpoint»-baner. Har du spilt noen av de nyere Need for Speed-spillene, vet du hva det handler om. Som før har banene massevis av snarveier du kan utnytte, og du kan til og med velte visse objekter, som forhåpentligvis hindrer bilene bak deg i å ta etter deg.

En mot en

Etter at du har tatt over et helt område, må du kjøre duell mot bossen av den gitte gjengen. Først i bygatene, og så et intenst løp langs en canyon der du først må jage motstanderen, og så bli jaget av vedkommende. Nokså kult. Vinner du, er territoriet ditt. Duellene kan være noe utfordrende, men på en rettferdig måte.

Men hva er de store nyhetene da? Først og fremst deles bilene nå opp i tre klasser. Tuner, exotic og muscle. Tuner-bilene er nærmest kjøretøyene du kjenner fra de ferskere NFS-titlene, altså asiatiske gatebiler. Balanserte og stabile, er disse kanskje de greieste nybegynnerbilene. Exotic-varianten er raske, men litt mer vriene å kontrollere og inkluderer mange av spillet råeste kjøretøyer. De klassiske, amerikanske muskelbilene er ideelle til drifting.

Og som seg hør og bør kan du modifisere disse bilene så mye du vil. Du kan oppjustere bilenes ytelse betydelig ved å installere nye deler, og du kan så klart montere massevis av nye, visuelle elementer, endre farger og legge på klistremerker og diverse. En ny metode for å personliggjøre bilen på heter autosculpt, og lar deg tilpasse individuelle detaljer ytterligere ved å strekke på enkeltdeler. Vi liker disse mulighetene, og blir faktisk ikke lei av å mekke på de fete bilene våre.


Se videoklipp fra Need for Speed Carbon

Masete kompiser

I og med at spillet dreier seg om gjenger og deres territorier, er det bare logisk at du har med deg hjelpere. Det betyr at det finnes tre typer kompiser som kan og vil hjelpe deg med å vinne løp, enten ved å blokkere konkurrerende biler, finne snarveier eller hjelpe deg med å oppnå ekstra fart. Konseptet er artig, men det fungerer sjelden. Snarveiene registreres ofte for sent, blokkeringen er lite effektiv og det er for få rette strekninger der du kan utnytte den ekstra farten. Det verste er imidlertid at gang på gang kjører disse hjelperne rett i deg eller bare havner i veien. Det kan være uendelig frustrerende, når disse kompisene som skal hjelpe deg med å vinne, faktisk ødelegger for deg. Vi hadde strengt tatt klart oss uten.

Politijaktene, som ble reintrodusert i fjorårets Most Wanted, dukker også opp i denne omgang. Når reputasjonen din stiger, ønsker også politiet å få kloa i deg, noe som resulterer i at de jevnlig prøver å ta deg igjen. Du kan rømme fra dem ved å utnytte de mange objektene langs veier du kan velte, for så å gjemme deg et trygt sted og håpe at du ikke blir gjenoppdaget.

Nå er disse politijaktene et kontroversielt tema. Vi vet at mange liker dette elementet av Need for Speed, og vi får da være 20% objektive for deres skyld. Eller var det 80%. Samma det. Men rent personlig synes vi at politiaspektet er utelukkende en plage. Hver gang jakten er i gang blir vi bare irritert. Det er ikke noe underholdning å hente der, rett og slett. Bare mas.

Men når vi tar bort de irriterende jaktene og plagsomme hjelperne, er det fremdeles mye moro å hente i Carbon. Det er, tross alt, et godt bilspill gjemt under alt neonlyset. Når vi bare kjøre ett løp til før vi skrur av, vet vi at spillet har gjort noe riktig.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Hoveddelen av spillet, karrieremodusen, kan gjøres unna rimelig kjapt. Det er heldigvis nok å hente på siden av karrieren. Separate løp med stigende vanskelighetsgrad, for eksempel. Og en solid onlinemodus på Xbox 360, med fin variasjon av lagbaserte utfordringer. Noen av flerspillervariantene bygger på løp vi finner i karreremodusen, andre er eksklusive for flerspillerdelen, der du for eksempel kan spille som politi og jakte på de andre spillerne.

Ikke helt nestegenerasjon

Visuelt bryter ikke Need for Speed Carbon noen grenser, selv ikke på Xbox 360. Det er tydelig at mye av spillets grafikk er utviklet for de gamle konsollene, og følgelig ikke så detaljert som Project Gotham Racing 3, for eksempel. Det er jo pent, med mange flotte effekter, men mangler den skikkelige nestegenerasjonsfølelsen. Palmont City lever også i evig mørke, i motsetning til Most Wanted, men i likhet med Underground-spillene. Litt mer variasjon der hadde vært et pluss. Spillet flyter fint for det meste, men noe småhakking dukker opp i ny og ne.

Så til tross for en rekke elementer vi ikke har sansen for, fremstår Carbon fremdeles som en underholdende bilspillopplevelse. Det er mye fart og spenning å hente her, vi leker oss med fete biler og klarer ikke helt å legge det fra oss. NFS Underground- og Most Wanted-elskere kommer til å like dette, men vi håper på at serien begynner å bevege seg i en ny retning snart. Gatebilsjangeren begynner å bli litt sliten nå.

Stikkord: spilltester, testprodukt, xbox360_test