Richard Stallman er den langhårede, eksentriske mannen som startet det som i dag litt upresist kalles Linux-revolusjonen. På 1980-tallet startet han Free Software Movement, som opererte med begreper som copyleft (i motsetning til copyright). Stallman var også mannen bak standardlisensen som i dag finnes for åpen kildekode, GPL (General Public Licence).
Frykter kommersen
Det var likevel finske Linus Torvalds som først klarte å levere en fungerende kjerne for operativsystemene som i dag går under fellesbetegnelsen Linux. Både Torvalds og hans arbeid danner nå grunnlaget for en stor del av verdens IT-industri, med HP og IBM i spissen.
Dette liker Stallman dårlig. Han frykter at Linux på sikt vil bli et produkt på lik linje med Windows – med copyright, kopisikringer, patenter og restriksjoner.
Derfor opererer han med begrepet fri programvare, som han mener er noe annet enn åpen programvare. Den frie programvaren er tilgjengelig for alle, både til bruk og endring. Til forskjell fra andre varianter av åpne lisenser kan opphavsmannen nedlegge forbud mot alle former for eierskap til produkter som lages på grunnlag av programvaren. Man kan godt utnytte programvaren kommersielt, men man kan ikke påberope seg noen form for enerett.
Annonse
– Stallman ødelegger
Dette skaper nå hodebry for IT-industrien. En ny versjon av GPL-lisensen er på trappene (versjon 3), og denne har Stallman stor innflytelse over. Mye tyder på at den «frie» delen av lisensen vil bli styrket, slik at selskaper som IBM og HP ikke lenger kan patentere programvare de lager med Linux.
I en regulær tirade mot Stallman i finansorganet Forbes hevder journalisten Daniel Lyons at Stallman er en uberegnelig anarkist som prøver å ødelegge hele Linux-satsningen i næringsliv og offentlig virksomhet.
Hår i suppa
Som så mange andre journalister (undertegnede inkludert) har han hatt sine mindre hyggelige erfaringer med Stallman, som ikke er kjent for å ha nevneverdig tålmodighet med folk han anser som mindre intelligente enn seg selv (Stallman har foruten tung programmeringserfaring også glimrende skolekarakterer). Stallman nekter konsekvent å snakke med journalister som ikke er villige til å kalle Linux for GNU/Linux. GNU ble utviklet av Stallman, og var det første åpne operativsystemet som var kompatibelt med Unix.
Lyons går imidlertid lengre enn de fleste ville gjøre i en kommentar. Han sammenligner Stallman indirekte med Osama Bin Laden ved å kalle fri programvare-bevegelsen for «jihadistisk». Og kolporterer en vandrehistorie om at Stallman pleier å legge håret sitt i suppa før han spiser den.
– Bare tøv!
Svaret fra Linux-miljøet har ikke latt vente på seg. Linuxtechdaily.com beskriver artikkelen som tøv fra ende til annen, uten å tilbakevise Forbes egentlige poeng: At det faktisk er uenighet mellom Stallman og hovedstrømmen av Linux-ideologer – Linus Torvalds inkludert.
Og at slett ikke alle tilhengere av åpne løsninger er like begeistret for at vilkårene dikteres av en 53 år gammel stabeis med idealer fra 1970-tallets amerikanske universitetsopprør.
Annonse
