Justisdepartementet skal evaluere ordningen med telefonavlytting etter at det de siste årene har blitt registrert en kraftig økning i antall telefonavlyttinger.
I 2000 ble 244 telefoner avlyttet. I 2004 var tallet steget til 1.464 telefoner. Advokat Sigurd Rønningen er skeptisk til utviklingen.
Problematisk
– Politiet gis stadig videre rammer for kontroll og inngrep i den enkeltes privatliv. Dette er problematisk i forhold til rettssikkerheten, sier Rønningen til Stavanger Aftenblad.
Fram til 2000 kunne telefonavlytting og annen kommunikasjonskontroll bare brukes i narkotikasaker og saker om rikets sikkerhet, og materialet kunne ikke brukes som bevis i retten. De to siste årene har ulike lovendringer og rettspraksis ført til at terskelen for å bruke slike metoder har blitt langt lavere enn tidligere. Nå kan politiet bruke avlytting for å oppklare innbrudd, grov helerivirksomhet og grove skadeverk som tagging, hvis politiet mener forbrytelsene er begått av en organisert gruppe.
Annonse
Lavere terskel
– Terskelen for å kunne bruke avlytting har blitt trukket ned mot stadig mindre alvorlige lovbrudd. Utviklingen går i retning «storebror ser deg», sier Rønningen.
Statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap) i Justisdepartementet vil ikke ta stilling til om bruken av telefonavlytting har fått et for stort omfang, men understreker at departementet følger med på utviklingen.
– Det skal gjennomføres en evaluering som ikke ligger veldig langt fram i tid, sier Pedersen.
Annonse
