Hopp til navigasjon Hopp til innhold
_MG_2498

Slik er Opera på DS

Vil du gjerne surfe på din Nintendo DS? Nå har du sjansen, men vi sjekker om det virkelig funker.

Fra dag en har PSPen blitt posisjonert som en altmuligmaskin, mens Nintendo DS har vært førstevalget for spillpurister som ikke interesserer seg for ekstrafunksjoner.

PSP har for eksempel hatt en godt fungerende nettleser i lang tid nå, som selv med rimelig klønete tekstinnmatningssystem har levert en tilfredsstillende funksjonalitet. Og med den flotte skjermen PSP har, har nettleseren hele tiden hatt livets rett.

Nintendo DS er imidlertid i en helt annen situasjon. Konsollen har et bredt spillutvalg og en stor andel av disse spillene er allerede blitt klassikere. Men tilleggsfunksjonene har stort sett uteblitt, ikke at vi har savnet dem nevneverdig – vi har vært for opptatt med å spille Mario Kart!

Det var likevel interessant å få vite at norske Opera jobbet med en nettleser for Nintendo DS, og vi var spent på resultatet. Så vi satte oss ned med en ferdig versjon og testet.

_MG_2477

Dobbelt opp

Det første vi legger merke til er at nettleseren gjør krav på begge kortplassene på den hvite DS Liten vår. Du må altså sette inn et kort med selve nettleseren i kortplassen der de vanlige DS-spillene settes i, og noe som heter Memory Expansion Pak i kortplassen foran, der du ellers kan sette inn GBA-spill. Det er jo ikke akkurat en elegant løsning, og det er synd at det er ingen måte å «installere» nettleseren på. Vil du på nettet, må du ta ut spillene du måtte ha i DSen, finne frem de to nettleserkortene og skru på DSen på nytt. OK, det er ikke verdens verste jobb, men fortsatt upraktisk.

Når du først har satt inn begge kortene, er det bare å starte opp maskinen, og nettleseren kommer i gang like raskt som et hvilken som helst annet spill. Vi må skrive inn et passord for å få komme inn på selve nettleseren, og vips er vi på en startsiden. Greit nok.

Tregt

Men nok vi skal ut i den virkelige verden, begynner ting å se litt mørkere ut. Til tross for sitt elegante grensesnitt og enkel inntastning av adressene, sliter nettleseren med ett stort problem: hastighet. Det tar ofte minutter å laste inn de mer komplekse nettstedene. Og minutter er alt for lang tid i disse dager.

_MG_2485

Nettleseren har imidlertid et par interessante muligheter. I og med at DSen har to skjermer, kan du lese nettsiden du måtte være inne på over begge skjermene, noe som gjør surfingen mer behagelig. Alternativt kan du bytte til en annen modus, der den ene skjermen viser en oversikt over hele nettsiden, mens du på den andre skjermen kan se et zoomet inn utsnitt. For å velge hvilket område som skal zoomes inn på, peker du på den trykkfølsomme skjermen.

Bytting av nettlesermodus og andre justeringer foretas ved å trykke på en rad av ikoner som er plassert lengst nede på den trykkfølsomme skjermen. Konsollens knapper har også en viss nytte, du kan for eksempel bytte opp ned på skjermene ved å trykke på X-knappen.

For å taste inn adresser, bruker du et rimelig tradisjonelt virtuelt tastatur, men det er også mulig å aktivere skriftgjenkjenning – som fungerer greit nok, men vi trives bedre med å trykke inn bokstavene hver for seg.

Ellers kan du deaktivere bilder, legge inn bokmerker og justere diverse andre innstillinger. Alt er brukervennlig og lett å forstå. Men det hjelper lite når nettleseren er såpass treg, og i tillegg ikke støtter standarder som flash. Mulighetene er det, liksom, men resultatet er middels.

_MG_2489

En middels opplevelse

Så vi sitter igjen med en hyggelig utvidelse av DSens funksjonalitet, men uten at DSen selv er helt klar for den. Vi regner med at det er DSens noe begrensede kraft under panseret som har skylden i nettleserens lave hastighet, og resultatet er jo et program som er bare halvveis nyttig.

Vi synes altså ikke det er verdt å betale 300-400 kroner for en nettleser til DS, med mindre du har veldig konkrete behov. Så treg som den er, kan du like gjerne surfe med mobiltelefonen din, men må du ha ordentlig nettilgang på farten, hold deg til en laptop, en PDA eller andre enheter som er laget for slikt.

Godt forsøk altså, brukervennlig og elegant, men nokså unødvendig når alt kommer til alt.