Nesten alle har mulighet til det, men bare halvparten av alle norske hjem har foreløpig lagt inn bredbånd, viser statistikk fra Post- og teletilsynet.
– Man må ha beina på bakken. Bredbånd er viktig, men det er ikke slik at hvis du ikke har bredbånd hjemme, så vil det gå dårlig med deg i landet, sier direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet til NTB.
Antallet bredbåndsabonnementer i Norge passerte én million i første halvår i år, viser halvårsstatistikken tilsynet la fram mandag. Veksten har vært sterk de siste årene, men fortsatt mangler altså halvparten av hjemmene det mye omtalte bredbåndet.
– Jeg tror årsaken er at bruken som bredbånd kan tilby, ikke har vært viktig nok ennå, sier Jensen.
Tror på full dekning
Man kommer fortsatt langt med vanlig telefonlinje for å lese e-post, enkel nettsurfing og internettbank, påpeker han.
– Ungdom bruker bredbåndet til å laste ned musikk og filmer, men i hvor stor grad gidder man å gjøre det, spør Jensen.
Han regner med en jevn videre økning i bredbåndsabonnentene med bedre kapasitet for overføring av film som drivkraften.
I statsbudsjettet la regjeringen 122 millioner på bordet for å skaffe bredbåndsmuligheter for de 5-7 prosentene av befolkningen som ikke har det i dag. Fagmiljøer har tidligere anslått at det trengs investeringer på over 800 millioner for å nå regjeringens mål om full dekning neste år, men Jensen har likevel håp om at det skal kunne gå.
– Målet er at disse 122 millionene skal utløse minst like mye fra kommuner og næringsliv. Hvis det slår til, tror jeg man kan komme veldig nært, sier Jensen. Han mener det er svært viktig å gjøre internettet bedre tilgjengelig med bredbånd.
– Internett befester seg som en svært viktig infrastruktur i samfunnet. Jeg tror det bare er strømnettet som er viktigere, sier Jensen.
Annonse
Mobil øker
I likhet med tendenser fra tidligere år viser halvårstallene fra Post- og teletilsynet at nordmenn ringer stadig mer i mobiltelefonen og sjeldnere i fasttelefonen.
Antallet mobilabonnementer overstiger nå antallet innbyggere i Norge, og i første halvår har tilsynet registrert 4.886.755 mobilabonnenter. De snakker 13 minutter mer i mobiltelefonen, sender seks flere SMS`er og en MMS mer per måned enn i fjor. Samtidig snakker fasttelefonbrukerne 122 minutter mindre i måneden i år enn i fjor.
– Men det er ikke mer enn 35 prosent av taletrafikken som går via mobiltelefon, et overraskende lavt tall. Det viser at potensialet for mobiltelefonen fortsatt er stort, sier Jensen.
Tallene viser at fasttelefonen ikke lenger er et fast inventar i norske hjem, ettersom 18 av 100 husstander har kuttet den helt ut.
Samtidig har nesten 300.000 av bredbåndsabonnentene skaffet seg bredbåndstelefon.
– Den utviklingen vil fortsette, og fasttelefonien vil fortsette å falle. Men mye av dramatikken i dette er allerede overstått, sier Jensen.
Annonse
