SPILLTEST: Syphon Filter

Oi, dette spillet begynner med en flere minutter lang loading-sekvens. Det tar evigheter å starte det opp. Typisk PSP, tenker vi, det er ingen god ide å ta med Syphon Filter: Dark Mirror med på en T-bane-reise, du er framme før du kommer til hovedmenyen.

Dårlig førsteinntrykk til tross. Dette spioneventyret er noe av det mest solide den bærbare spillkonsollen har å by på i disse dager, selv om vi i prinsippet stiller oss tvilende til slike overdramatiserte spill på håndholdte maskiner. Syphon Filter på PSP virker som om det egentlig ønsker å være et PS2- eller Xbox-spill, men denne gangen er det faktisk en bra ting.

Spillet er nemlig utrolig gjennomført til å være en bærbar tittel. Fra de elegante menyene, via en rimelig solid historie, gode filmklipp, til gjennomført bra grafikk. Dette er ikke et spill der budsjettet er blitt spart, det skal vise oss hva PSPen er god for.

En tøff kar

For de som har spilt de tidligere titlene i serien, på de stasjonære PlayStation-konsollene, er Dark Mirror et gjensyn med tøffe Gabe Logan, en klassisk fåmælt helt, topptrent for hemmelige oppdrag. Det er altså helt naturlig at han settes inn når en situasjon oppstår på en base i Alaska.

Historien i seg selv innfører ikke spesielt mye nytt til sjangeren. Det er mye forutsigbart teknoprat her, mye spioner og terrorister. Men når vi kommer i gang med å spille, forstår vi raskt at det er mye underholdning å hente her.

Gabe er ikke helt ulik en viss Sam Fisher når det gjelder valgt av utstyr og tilnærming til operasjoner. Selv om Syphon Filter er langt mer actionvennlig ? snikingen er stort sett et valgfritt alternativ. Våpenutvalget er imponerende bredt, med en rekke pistoler, maskinpistoler og rifler å velge mellom, samt Gabes ultraavanserte multifunksjonsvåpen, som fungerer som sniperrifle, skyter gasspatroner, elektrosjokkpatroner og eksploderende ladninger. Gabe kan også bytte mellom nattbriller, infrarøde briller, samt briller som lar ham oppdage elektroniske innretninger i nærheten.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Aldri kjedelig

Kampmekanikken er følgelig variert. Det er mange måter å ta ut fiendene på, og motstanderne oppfører seg heller ikke som dumme roboter, nivået på kunstig intelligens sørger for solid motstand hele veien gjennom. Spillet sørger også for avbrekk, som eskorteoppdrag eller oppdrag som krever at du samarbeider med dine kolleger som kommer med beskyttende ild, for eksempel. Noen ganger får du også spille som andre enn selve Gabe.

Det eneste problemet er et styresystem som er rimelig vanskelig å venne seg til. Det er nokså mange knapper å holde styr på for å bytte våpen, briller og utføre bevegelser som klatring. Men gi spillet en halvtime, så blir du vant til det. Helt elegant blir det aldri, men det fungerer i alle fall.

Spion vs spion

I tillegg til et fint gjennomført (om noe kort) enkeltspilleraspekt, har Dark Mirror også en godkjent utvalg av flerspillermuligheter, med fire spillvarianter som inkluderer tradisjonell deathmatch, samt noen andre, mer strategiske og gjennomførte alternativer. I tillegg til et par hemmelige brett og annet godteri. Det er med andre ord fint med innhold her.

Helt til slutt er spillet blant de mest imponerende rent grafisk (på PSP, vel å merke), med detaljerte og store miljøer, bra animerte personer og masse spesialeffekter. Vi kan bare ikke klage. Til og med musikken er meget bra.

Så til tross for at spillet ikke nødvendigvis er originalt (hvor mange slike høyteknologiske actionspill med spionasje som tematikk finnes det, tross alt), leverer det en underholdende opplevelse, pakket inn i en visuelt flott ramme, og som har nok av levetid om du har lyst å utforske alle mulighetene. Noe av det bedre på PSP innen sjangeren altså. Men disse lastetidene, da…