SNIKTITT: Dead Rising

September er rett rundt hjørnet. Det betyr høst. Det betyr masse nye spill. Et av titlene vi gleder oss aller mest til er Dead Rising, et Xbox 360-eksklusivt spill som er mer enn bare litt inspirert av George A. Romeros klassiske Dawn of the Dead.

Vi har nå sittet med en ferdig versjon av tittelen en liten stund, og jobben vår er jo å dele inntrykk med lesere. I motsetning til spillets helt, Frank West, hvis jobb er å fotografere zombier. Ville vi byttet med ham?

Designerne av spillet, Capcom, kan jo et par ting om blod, gørr, zombier og skrekk. Det er tross alt det samme selskapet som står bak Resident Evil-serien, som har skremt mang en PlayStation-eier gjennom nittitallet, og gjennopstod i ny drakt i fjor.

Med glimt i øyet

Dead Rising tar imidlertid en helt annen rute enn Resident Evil. I stedet for klaustrofobisk horror med begrenset våpenutvalg og dyster stemning, blir vi presentert med en åpen verden der tusenvis av zombier herjer, og du er fri til å slakte dem på alle tenkelige måter. Våpen ligger strødd utover – enten det er balltrær, parasoller, kassaapparater, kniver, skytevåpen eller brusbokser. Du er ikke fri til å plukke opp akkurat hva du vil, kun visse objekter i verdenen er tillatt å ta med seg – men det er likevel hundrevis av våpen du kan bruke, og vi skal ikke avsløre for mye.

Spillet finner sted i et gigantisk kjøpesenter. Du har kanskje lastet ned demoen av spillet som ligger på Live Marketplace? Delen av kjøpesenteret du får sett der er ingenting i forhold til området hele spillet foregår i. Det er en rekke områder i kjøpesenteret, som låses opp etter hvert, og et stort utendørsområde i midten. Og i tillegg masse snarveier og hemmeligheter.

Dårlig tid

Det mest unike med Dead Rising er imidlertid spillets progresjon. Hele spillet foregår i sanntid. Du har 72 timer på å undersøke kjøpesenteret, og klokken tikker. Oppdragene du får fordeles på de du må gjennom, som faktisk er en del av historien, og frivillige sideoppdrag – som likevel er viktige å få med fordi de gir deg godt med poeng som bygger opp karakteren din. De fleste av oppdragene forsvinner bare hvis du ikke rekker å ta dem innen en viss tid, og du er bare nødt til å gå videre. Det kan til tider være irriterende: Det er umulig å få med seg alt på første gjennomspilling. Det er også rett og slett en uvant måte å spille spill på.

Men samtidig bidrar sanntidsaspektet til at spillet føles mer hektisk og intenst. Det er ikke meningen du skal ta deg tid til å leke rundt liksom.

Begrensninger

Det ene store minuspoenget er et klønete lagringssystem. Du har bare én langringsplass, og må overskrive hver gang du lagrer. Dør du, kan du enten laste inn siste lagring, eller begynne på nytt – med alle dine erfaringspoeng intakt. Dette resulterer i en merkelig paradoks. Det er svært enkelt å bygge opp din karakters styrke på begynnelsen av spillet ved å gang på gang dø og begynne på nytt. På denne måten bryter Capcom med alle konvensjonene om tradisjonell progresjon, noe som er både frustrerende og interessant samtidig.

Vi føler uansett at vi må spille mye mer før vi kan gjøre oss opp endelig mening om dette systemet.

Men når alt kommer til alt er Dead Rising uendelig underholdende. Alle frustrasjoner forsvinner når du oppdager at el-gitaren du nettopp plukket opp kan brukes til å svinges rundt, og har kapasitet til å knuse skallen på flere zombier samtidig.

Dead Rising er spillet som får oss til å smile ondskapsfullt. Sjelden har brutalitet vært så sjarmerende. Vi gleder oss til å fortsette, og kommer tilbake med full anmeldelse ved lansering den 8. september.