Om det skal gjøres unntak for politiet i tunge kriminalsaker, er en sak som må avgjøres av nettleverandører og hvert enkelt lands lovgivning, mener tilhengerne av anonymiseringen.
Alle har adgang
Slik det er i dag, kan hvem som helst gjøre et såkalt WHOIS-søk på nettet. Slike søkemotorer ligger mange steder på nettet (se f.eks. NORID) , og brukes hyppig.
I flere tilfeller der ulovlig og omstridt materiell har ligget ute på nettet, har alle som vil kunnet finne både navn, telefonnummer og e-postadresse til den eller de som står bak.
Annonse
Sporer opp haier
Firmaer som opplever at smarte domenehaier har stjålet navnet deres og laget et nettsted som kan forveksles med deres, kan enkelt finne ut hvem de skal sende et mindre hyggelig brev til, gjerne via advokat.
Nå kan denne muligheten bli stengt. Tunge miljøer innen det internasjonale nettmiljøet vil begrense denne funksjonen til bare å gjelde personale som skal fikse tekniske problemer . Den skal ikke lenger brukes i juridisk øyemed.
Hull og farer
Begrunnelsen er hensynet til personvernet. Det er en menneskerett å kunne publisere på nettet anonymt, uten å oppgi verken navn eller andre personalia, heter det.
Et annet argument er at dagens system er fullt av huller. Det er ganske lett å gjemme seg bak villedende og falsk informasjon, slik at ingen kan finne ut hvem som står bak likevel.
Det er også et poeng for forlagsstillerne at det har forekommet at kriminelle har funnet fram til folk som har laget private hjemmesider for å rane dem. Det har også skjedd at pedofile har sporet opp ofre på denne måten.
Annonse
