Annonse


SPILLTEST: Tourist Trophy

Det var faktisk litt overraskende å finne ut at Gran Turismo 4 var det mest solgte spillet i Norge i 2005, uansett plattform. Vi visste liksom at det var populært, men ikke at det var så populært. Om ikke annet, beviser det at titler som mer enn noe annet fokuserer på selve kjøreegenskapene i bilene, uten å faktisk føles ut som et ordentlig spill, slår an.

Siden utviklerne av GT-serien også har designet Tourist Trophy, er det overhodet ikke rart at likhetene de to spillene i mellom er mange. Detaljnivået, kjørefølelsen, oppsettet – og manglende skademodell – er på mange måter direkte hentet fra den bilbaserte storebroren.

Selv mange av banene er de samme som i Gran Turismo.

For entusiaster

Men det betyr absolutt ikke at dette er noe uinspirert blåkopi. Kjærligheten til motorsykler synes tvers gjennom, akkurat som Gran Turismo er full av kjærlighet til biler. Det er, som forventet, en lang rekke heftige sykler å velge mellom. Eller, ikke alle er like heftige, for du begynner faktisk med scootere. Men det ultimate målet er naturligvis de råeste motorsyklene vi har sett. Litt skuffende er imidlertid at det fokuseres nesten kun på japanske produkter, og europeiske maskiner er underrepresentert. Men de virkelige fartsentusiastene kjører vel bare japanske sykler uansett?

Annonse


Spillets sentrale punkt er karrieremodusen. Denne er imidlertid noe forenklet i forhold til Gran Turismo. Du har fire lisenser du må gjennom for å få tilgang til bedre sykler, lisensene består selvsagt av en rekke tester som finsliper ferdighetene dine. Når du har kommet deg gjennom lisenstestene, er det bare å hoppe uti selve løpene.

Til forskjell fra Gran Turismo er det imidlertid ingen penger som tjenes opp, og følgelig blir du ikke nødt til å kjøpe deg bedre kjøretøy. Nye sykler låses opp ved å vinne visse løp, noe som er raskere gjort enn å tjene penger for å få kjøpe drømmebilen. Så litt av følelsen av å ha jobbet hardt for å oppnå de bedre maskinene er borte.

Det er også færre muligheter til å justere syklenes kjøreegenskaper. Mulighetene du har, gir en ganske stor innvirkning, men forventer du Gran Turismo-nivå av tilpasning, vil du bli skuffet. Derimot kan du fikse på din navnløse rytters utseende – et fint utvalg av hjelmer, hansker, drakter og annet utstyr er tilgjengelig.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Så ekte som det kan bli

Et sted hvor både Gran Turismo og Tourist Trophy briljerer, er naturligvis simulasjonsdelen. Ingen andre spill klarer å etterligne følelsen av å kjøre såpass mektige maskiner i så realistisk grad. Vi kjører riktignok ikke sykkel selv, men har sittet på nok ganger med gærninger som drar 200 kilometer i timen uten å blunke, og har etter hvert begynt å få en viss følelse for vektfordeling og håndtering av motosykler. Det virker for oss at Tourist Trophy gjenspeiler dette meget godt, og krever følgelig en annen type konsentrasjon enn Gran Turismo. Bremsingen, posisjonering av kroppen og akselerasjon fungerer rimelig annerledes, lisenstestene er derfor nyttige redskaper til å lære seg triksene.

Akkurat som Gran Turismo er også Tourist Trophy i større grad et simuleringsprogram enn et ekte spill. Manglende skademodellering gjør at du igjen kan treffe andre syklister og bare sprette tilbake på banen. Noe virkelig mål har ikke spillet, annet enn å bli flink og samle flest mulig motorsykler. Tourist Trophy er en tittel som tar seg selv veldig alvorlig, og mangler et glimt i øyet som andre racingspill klarer å prestere. Derfor retter det seg mot seriøse motorsykkelentusiaster, som gjerne vil studere sine løp i detalj og tilpasse kjøreegenskapene til stilen sin.

Tourist Trophy bruker de samme grafiske verktøyene som Gran Turismo 4, og kan derfor skilte med fabelaktig grafikk, selv på den aldrende PlayStation 2. Banene, og spesielt syklene er gjengitt i herlig detalj, med super fartsfølelse og delikate refleksjoner og animasjoner som bringer oss nærmere banen og syklene enn noe annet spill.

Så, Tourist Trophy føles ofte som en slags mini-Gran Turismo, der mange elementene er tatt bort eller nedjustert. Derfor har det også en mer begrenset appell enn storebroren. Men som en detaljert motorsykkelsimulasjon er det uansett noe av det ypperste du får per i dag, bare ikke forvent en episk følelse eller spillbarhet.

Annonse