Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Norge på domenehai-kartet

Ikke overraskende er det staten som i Norge fyrer av startpistolen for et nettadresse-bonanza. Det kan få store konsekvenser for oss andre.

Staten, med sine hundrevis av milliarder i oljeformue og utstrakte eierskap i nøkkelbedrifter som Hydro, Statoil og Telenor, er de første som har funnet det for godt å punge ut 3,5 millioner for et nettnavn.

Urbane legender

Noe lignende har aldri skjedd før her i landet, i hvert fall ikke så langt det har kommet offentligheten for øret. I det store utland, og særlig i USA, er derimot slike handler vanlige.

Folkemunne er fullt av historier om privatpersoner som skal ha gjort seg rike på å registrere kjente firmanavn, som McDonald. Eller generelle pøroduktnavn som beer.com. Hvor mange av disse historiene som er sanne, vites ikke.

Skuffede nordmenn

I Norge har det lenge vært snakket om attraktive domener, og mange luringer (arkitektene som avføder denne kommentaren er ikke blant dem) har snappet opp domenenavn som firmaer og institusjoner gjerne vil ha tak. Disse folkene, som vi i pressen ofte kaller «domenehaier», har så langt ikke lykkes særlig godt. Vi kjenner ikke til noen som har blitt rike på slikt, selv om vi selvsagt ikke kan utelukke at det har forekommet. Men vi tviler på det, for nordmenn som opplever plutselig rikdom har det med å fortelle om det. Høyt og jublende, for full musikk i pressen.

Regelverk hindrer

En modererende faktor er regelverket som sier at du ikke kan registrere et nettnavn som åpenbart hører hjemme hos noen andre (egennavn, firmanavn etc.). Dette er et internasjonalt regelverk administrert gjennom FN-organet WIPO. Et regelverk som flere kjente artister har påberopt seg i høyt medieprofilerte rettssaker, riktig nok med vekslende hell.

Her hjemme har vi så langt levd en slags Kardemommeby-tilværelse. Vi husker Norway Cup og Sony Playstation, som begge opplevde at luringer satt på domenenavnene deres. Sakene ble løst i minnelighet, uten at store beløp skiftet eier. Heller ikke da statens vegvesen fikk tilbake «veivesenet.no» og politiet fikk sitt «politiet.no» fra en kar som hjalp folk å råkjøre, måtte skattebetalerne ut med noe særlig ut over advokathonorarer. Og «smk.no» kostet statsministerens kontor bare 100 000 (noe som i og for seg er ille nok, da pengene gikk til et medlem av opposisjonspartiet Frp). Selv da Google opplevde at en norsk solbrilleimportør satt på «Google.no» nådde vi ikke amerikanske tilstander.

Hold hodet kaldt

At staten nå bidrar til å stimulere en utvikling vi hittil har blitt forskånet for i Norge, er et tankekors. Når domenehaier hører at det er mulig å oppnå 3,5 millioner for et så nødtørftig og intetsigende domene som «nav.no», kan de virkelig få vann på mølla.

Vår oppfordring til norsk næringsliv må da være at de i motsetning til staten holder hodet kaldt, avviser domenehaier og ikke gir seg inn på budrunder om nettnavn de av en eller annen grunn gjerne vil ha. Ingen – bortsett fra noen få lure eller heldige profitører – er tjent med domeneinflasjon.

Oppdatert 4/5-2006, kl. 20.00

Stikkord: internett