SPILLTEST: Daxter

Jak & Daxter har vært et radarpar i ganske mange år nå. Deres varierte eventyr på PlayStation 2 har fenget mange, selv om nylige Jak X føltes mindre gjennomført enn det burde.

Daxter tar det tilbake til røttene. Dette er klassisk plattforming, ikke mer, ikke mindre. Absurde verdener, logiske utfordringer, urealistiske våpen og komplekse bosser er på plattformsjangerens naturlige sjekkliste, og Daxter krysser av på samtlige. Med andre ord gjør ikke spillet noe særlig for å forandre sjangeren, men leverer underholdning som sitter, som gir oss passe mange timer med kos.

Det bemerkelsesverdige med Daxter er at dette spinoff-produktet, som havnet på PSP-plattformen, kunne fort blitt nok en billig og uinspirert lett-utgave av sine PS2-baserte storebrødre. Men utviklerne har forbløffende nok klart å gjøre Daxter til et spill som står fullstendig på egne bein.

Så hva slags trøbbel er det det plagsomme, lille dyret har havnet nå? Spillet finner sted mens Jak sitter i fengsel, og Daxter vandrer rundt i Haven City på jakt etter jobb. Og jobb får han – hans nye oppgave er å utrydde insekter.

Insektrydding

Mye av spillet handler om akkurat dette: Du får oppdrag av diverse personligheter i byen om å rydde deres forretninger for plagsomme udyr. Disse lokasjonene er naturligvis fulle av feller, utfordringer og de merkeligste skapninger. Gjennom en naturlig progresjon, som seg hør og bør i et plattformspill, får Daxter jevnlig tilgang til nye våpen, og det er ikke sjelden vi også får suse av gårde på forskjellige kjøretøy.

To innretninger Daxter er helt avhengig av er en høyteknologisk fluesmekker og en spray som slår ut insektene. Denne sprayen blir etter hvert oppgradert til blant annet å spytte flammer, og kan også brukes til å holde deg flytende i luften i korte perioder.

For samlemaniske er spillet fullt av hemmelige og skjulte objekter, og spillbarheten varieres også med mildt frustrerende drømmesekvenser, der Daxter havner i verdener inspirert av kjente filmer, og vi må rytmisk trykke på komplekse knappesekvenser.

Spillet går unna relativt fort, og hjulpet av fornuftige lagringspunkter hopper vi og spretter gjennom brett etter brett, selv om vanskelighetsgraden stiger utover. Daxter gir oss ingen nyskapninger og revolusjonerende spillbarhet, men byr på ren og skjær moro. Vi klager ikke.

Du får til og med en morsom flerspillervariant, der to insekter settes opp mot hverandre, og angriper hverandre i en etterligning av ”stein, saks og papir”.

Solid kontroll

Ikke minst er kontrollsystemet solid nok til å avverge frustrasjoner. Selve styringen sitter som den skal, men kameraet byr på mindre problemer en sjelden gang. Synsvikelen kan manuelt styres med skulderknappene, og du kan bytte til førstepersonsperspektiv hvis det er nødvendig med bedre oversikt. Det fungerer glatt for det meste, men kan altså være vrient en sjelden gang – men det går som regel ikke utover spillbarheten.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Spillet er også overraskende pent til å være på PSP. Det står faktisk ikke så mye tilbake for sine PS2-slektninger, med flotte, fargerike omgivelser som byr på masse visuell variasjon. Selve Daxter er herlig animert, med den nydeligste pelsen vi har noensinne sett…på en håndholdt. Det er definitivt et av de spillene som virkelig viser hva PSPen kan gjøre når programmererne virkelig bruker sine triks riktig.

Daxter er faktisk det nærmeste du kommer en ”killer app” til PSP akkurat nå. Det er sånne spill vi har etterlyst til maskinen, ikke bare kjedelige porter av konsolltitler. Daxter er full av humor, sjarmerende, utfordrende, og ikke minst, gir oss solide doser ren spillunderholdning. Vi ber ikke om mer. Kjøp deg Daxter hvis PSPen din er sulten etter nye spill!