Det er sannelig ikke lett å anmelde et spill hvis kvalitet avhenger av musikkutvalget, for musikk er jo noe av det mest subjektive som finnes. Singstars styrke, ved siden av den tiltalende brukervennligheten, er tross alt nettopp hvilke sanger utviklerne har valgt å ta med. Og det er ikke nødvendigvis alltid de beste sangene rent kvalitetsmessig som fenger mest, men sanger som passer best i kombinasjon med rusmidler, selvironi og villighet til å drite seg ut foran kompiser.
Årets første Singstar, og den første nye disken siden megasuksessen Singstar 80s i fjor høst, tar for seg temaet rock. Ironisk nok omtrent samtidig som Guitar Hero-feberen begynner å bre seg rundt om i Europa.
Men rock i Singstars øyne er kanskje noe annet enn det de fleste forbinder med sjangeren. Disken inneholder forbløffende lite typisk stadionrock, det er mangel på hårete band med ikke eksisterende motesans og store gitarer. Det vi derimot får, er store mengder intelligent, moderne og kvalitetsbevisst indierock.
Rocka nok?
Annonse
Her er for øvrig sanglisten:
Bloc Party – Banquet
Blur – Song 2
Bowling for Soup – 1985
Coldplay – Speed Of Sound
Deep Purple – Smoke on the water
Franz Ferdinand – Do You Want To
Gwen Stefani – What Are You Waiting For?
Hard Fi – Hard To Beat
Hole – Celebrity Skin
Jet – Are You Gonna Be My Girl
Kasabian – Club Foot
Keane – Everybodys Changing
Kings of Leon – The Bucket
KT Tunstall – Black horse and the Cherry Tree
Maximo Park – Apply Some Pressure
Nirvana – Come As You Are
Queen – Don’t Stop Me Now
Queens of the Stone Age – Go With the Flow
Razorlight – Somewhere Else
Snow Patrol – Run
Stereophonics – Dakota
The Bravery – An Honest Mistake
The Cardigans – My Favourite Game
The Hives – Hate To Say I Told You So
The Killers – Somebody Told Me
The Offspring – Self-Esteem
The Rolling Stones – Paint It, Black
The Scorpions – Wind of Change
The Undertones – Teenage Kicks
Thin Lizzy – The Boys are Back In Town
Men Singstars misjon er å underholde, å få oss til å forkaste våre personlige preferanser og krangle om mikrofonene mens vi søler øl og kortslutter PS2-maskinen. Og Singstar Rocks domineres av musikk som ikke nødvendigvis er spesielt allsang- og rølpevennlig.
Det er vanskelig å analysere hvordan forskjellige målgrupper vil reagere på sangene i Singstar Rocks. Men det er hevet over enhver tvil at det er flest jenter som faller for Singstar-konseptet, og ville kanskje en testosteronfylt låtliste vært for mye for dem? Er Guitar Hero nok for oss gutta? Festene vi har vært på i løpet av påsken, der Singstar Rocks var en ingrediens, var uten tvil underholdende – men vi observerte også at før eller senere gikk folk over til Singstar 80s-disken.
 |
Innovasjon en nødvendighet?
Mangelen på nye spillvarianter er også noe vi kunne trekke frem som negativt, men hvorfor? Vi tror knapt det finnes noen gjennomsnittlige Singstar-spillere som bryr seg om nye spillmodi, det de vil ha er nye og morsomme sanger å synge med på.
Mekanikken er følgelig identisk og like inviterende som før. Alt du trenger å gjøre er å la stemmen din følge de horisontale strekene på skjermen, som tilsvarer teksten. Og det gjelder fremdeles å holde tonen, du behøver som kjent ikke være nevneverdig flink til å synge. De originale musikkvideoene ruller i bakgrunnen, og det hele ser elegant og tiltalende ut. Hele konseptet dreier seg om å konkurrere mot venner om å få flest poeng, og det finnes et par forskjellige måter å gjøre det på.
For øvrig innså vi nylig også en styrke i Singstar vi ikke tenke så mye på tidligere – det at alle sanger er originalversjoner. Det er mangelen på slike i for eksempel Guitar Hero som ødelegger litt av opplevelsen.
Så konklusjonen er rimelig logisk. Sjekk sanglisten. Liker du innholdet og liker du Singstar, er det bare å løpe og kjøpe. Du vet hva du får. Har du ikke sansen for konseptet, kan du like gjerne fortsette å ignorere det.
Når det er sagt, vi tilgir ikke utviklerne at de tok med Keane og Coldplay. FY!
Annonse
