Nyskapende og interessante spill fortsetter å dukke opp på Nintendo DS med jevne mellomrom. Og nå kan også vi europeere offisielt få kjøpt det etter hvert mye omtalte rettsdramaet til Capcom, nemlig Phoenix Wright: Ace Attorney.
Spillet har vært ute en god stund i både Japan og USA, og som så mange andre merkelige, japanske fenomener har også dette fått mye nettforum-oppmerksomhet og er blitt en favoritt blant importentusiaster. Men med god grunn, for dette er god underholdning, og gir oss et smil om munnen.
Spillet forteller om en ung, uerfaren og nokså nerdete forsvarsadvokat, som skal komme i gang med sin første sak, under de beskyttende vingene av sin mentor, Mia Fey. Dessverre blir Mia kort tid etter brutalt myrdet, og du er (nesten) alene.
Mye lesning
Det er vanskelig å si hvilken sjanger Phoenix Wright passer under. Tekstbasert eventyrspill er kanskje det nærmeste vi kommer, uten at det betyr at spillet har mangler på den visuelle siden. Det er bare at det meste av informasjonen som behandles er tekstbasert. Avhør av vitner, bevisføring og kryssforhør dukker opp i skriftlig form på den nedre skjermen til DSen, og du trykker på riktige svaralternativer, velger ut korrekte bevis og presser vitnene. Sånn sett krever ikke Phoenix Wright mye rent spillteknisk, det handler stort sett bare om å velge korrekte elementer, og trykke på dem.
Annonse
Fra tid til annen vil du også få mulighet til å undersøke diverse rom, og der kan du flytte pekeren fritt rundt og klikke på interessante elementer.
Hver rettsak kan kort oppsummert splittes opp i to deler. Først samler du bevis og snakker med relevante personer, så kommer selve rettsaken i gang. Under rettsakene hører du først på hva vitnene og de tiltalte har å si, og prøver å finne mangler i deres utsagn. Så er det bare å komme med riktige bevis som ødelegger de skyldiges kredibilitet. Du får også rope ?objection? til DSens innebygde mikrofon, noe som i seg selv gjør spillet verdt pengene.
 |
Phoenix Wright presenterer oss altså med logiske utfordringer, tvinger oss til å lese, trekke konklusjoner og kombinere dem med riktige bevis. I ekte eventyrånd må vi benytte oss av riktige virkemidler til riktig tidspunkt, tenke før vi handler og ikke dumme oss ut.
Vi vet at en beskrivelse av Phoenix Wright ikke nødvendigvis høres spennende ut, men spillet må faktisk oppleves selv for å sette pris på det. Det er kombinasjonen av det visuelle, musikken og intensiteten i forhørene som gjør spillet så utrolig underholdende og fengende.
Unik stil
Spillet er veldig japansk i uttrykket. Det grafiske er for det meste statisk, personene du snakker med har bare noen få ansiktsuttrykk, men disse er passelig overdrevne, som seg hør og bør i et spill med tungt manga-inspirert utseende. Det er vanvittig morsomt å se de mistenkte gi etter for presset, begynne å svette og gråte eller slå i bordet. Det hele er herlig overdimensjonert og fullstendig urealistisk, og høyepunktet hver eneste gang er selvsagt de store, røde bokstavene: ?OBJECTION!?
Det Phoenix Wright gjør helt riktig er å involvere oss i rettsakene. Selv om formelen er nokså repetitiv, er det så fengende, så morsomt og så teit, på en positivt måte, at vi kan ikke annet enn å dra frem DSen titt og ofte.
Joda, spillet kan nok være litt for sært for mange. De store mengdene tekst kan bli litt overveldende. Men poenget er at Phoenix Wright er noe så sjelden som ren, upretensiøs moro. Det er gøy. Det får oss til å le. Det får oss til å beholde troen på nyskapninger innen spillbransjen. Så lenge det finnes designere som er villige til å lage spill som dette, og så lenge noen tør å lansere dem utenfor Japan, er ikke alt fortapt.
Har du lyst på et unikt, morsomt og vanedanende eventyrspill på Nintendo DS, skaff deg Phoenix Wright.
Annonse
