Annonse


SPILLTEST: Oblivion

Et spill som plasserer deg i en verden du står fri til å utforske, bli kjent med, vandre gjennom og påvirke – er ikke det drømmen for uttallige spillentusiaster? En verden som har ekte personlighet, som får deg til å glemme virkeligheten og leve et liv ved siden av. En verden som er så vakker at du stadig vekk må stoppe opp og studere detaljer, og som er så stor at det tar flere titalls timer å utforske det. Oblivion gir oss alt dette.

Joda, det er på mange måter bare et rollespill, der du skaper en karakter, velger klasse og egenskaper. Men Oblivion har klart å flytte fokuset på mange måter vekk fra repetitivt leveling, og gir oss i stedet en spennende og fascinerende historie som ramme. Rollespillingen blir bare en måte å oppleve historiene på, historiene som fortelles gjennom den store mengden varierte og spennende quester.

Verden for dine føtter

Spillet plasserer oss i en åpen verden, akkurat som de tidligere titlene i serien gjorde (Arena, Daggerfall og Morrowind). Vår første oppgave er å utforme vårt eget utseende, med det ekstremt detaljert verktøy, som lar oss tilpasse det aller meste av ansiktstrekkene. Når vi er ferdig med dette, begynner det faktiske spillet, og vi våkner som en anonym fange i et fengsel. Vi blir kontaktet av den respekterte, men aldrende keiseren, og entrer de rotteinfesterte kloakkene under fengselet. Etter en times tid har vi lært spillets grunnleggende teknikker, og er klare til å komme skikkelig i gang.

Og når vi går ut av kanalene for første gang, og ser den nydelige verdenen brette seg ut foran oss, det var kanskje første gang vi opplevde direkte gåsehud av et spill. Ingen skjermbilder eller filmklipp kunne forberede oss på denne følelsen av å se utover de vakre slettene, se trærne og gresset, vannet og dyrene. Det er penere enn et postkort.

Annonse


Vi skjønte fort at all denne skjønheten har sin pris – hakking og lavt nivå på omgivelsene lenger unna er definitivt et problem (på Xbox 360 i alle fall), men vi er fast bestemt for å ikke la oss ødelegge opplevelsen. Og opplevelsen forblir intakt.

Som i alle spill i Elder Scrolls-serien er denne flotte verdenen ikke bare til pynt. Du kan dra hvor som helst når som helst. Alle områder er tilgjengelige, du kan vandre gjennom daler og fjell, oppover elver og ved innsjøer, og overalt finner du mennesker, dyr og monstre. Spillverdenen er riktignok ikke så tett befolket som vi hadde håpet, men det er fremdeles ca. et tusen av mennesker der ute, og alle har noe å fortelle, og en tydelig personlighet og mål i livet.

Vær din egen helt

Så hva er det du skal finne på i denne verdenen? Den imponerende friheten Oblivion gir oss betyr ikke bare at du kan gå hvor du vil, men også gjøre omtrent hva du vil. Det er en hovedhistorie som går gjennom hele spillet (det handler om å redde verden fra en invasjon fra Oblivion, et slags helvete), og du kan velge å bare holde deg til denne, noe som i seg selv gir masse spilletid. Men ved siden av dette er det rett og slett et enormt antall sideoppdrag og diverse andre hemmeligheter som du kan tulle med akkurat som du vil.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Du har de såkalte ”guilds” du kan bli medlem i, og de gir deg sine oppdrag. Du kan treffe på enkeltpersoner som ber der om en eller annen tjeneste. Du kan entre portene til Oblivion, og gå rett til helvete for å utradere noen demoner og stenge port etter port. Du kan kjempe gladiatorkamper i Arena, fange fisk eller bryte deg inn i andres hus. Det er opp til deg.

Og verden reagerer, du blir populær om du utfører masse gode gjerninger, menneskene du møter er hyggeligere mot deg og gir deg gode priser på ting. Men stjeler du eller dreper noen unødvendig, er sjansen stor for å havne i fengsel.

Det som er så utrolig godt gjennomarbeidet er hvor spennende og overraskende disse oppdragene er. Du blir aldri bedt om å gå og slakte 15 kyllinger og få en rustning som belønning. Oppdragene har mening, de har en grunn og de involverer deg i det du gjør. En elegant oversikt over aktive oppdrag, og en pil på kartet, viser deg hvor du skal, så selv om verdenen er så stor som den er, slipper du å gå deg vill.

Noen av hendelsene i spillet er rett og slett uforglemmelige. Et lite, ganske ukomplisert oppdrag, der vi måtte vente til midt på dagen for å oppdage et hemmelig kart på et visst sted, fikk oss til å innse spillets genialitet. Dette stedet hadde vi gått forbi så mange ganger tidligere uten å tenke oss om, men plustelig blir det et essensielt nøkkel i spillets utvikling. Rett og slett kult.

Mye dramatikk

I alle rollespill er kamp noe av det viktigste, og Oblivion har gjennomgått en betydelig forbedring i forhold til Morrowind. I all sin enkelthet bruker du en knapp til angrep, en til blokkering og en til magi. Diverse magiske formler kan plasseres på d-paden, for enkel tilgang, men vår warrior bryr seg egentlig ikke om slikt. Det å svinge med sverdet, derimot, føles skikkelig ekte og personlig, og likedan med å bli angrepet. Hele skjermen rister når du får juling, og det gjør virkelig nesten vondt.

Når du bruker dine forskjellige egenskaper, går de opp i nivå hver for seg. Etter at de essensielle egenskapene dine er oppgradert nok, går du opp en hel level – noe som kreves at du hviler deg ved å sove. Hele oppgraderingsprosessen er også meget elegant løst: Det er mange underliggende statistikker, men bare noen få du trenger å bry deg om til vanlig. Men med litt jobb og tålmodighet kan du skreddersy din ultimate karakter.

Eller så kan du rett og slett kjøpe deg et pent hus i Anvil og en hest å ri på. Så kan du dra ut og samle juveler og blomster.

De siste dagene har vi snakket med en rekke andre spilljournalister, som alle har hatt diametralt forskjellige opplevelser med Oblivion, men et fellestrekk er at alle er fullstendig fortapt i den mest virkelige uvirkelige verden noensinne skapt.

Postkort fra Tamriel

Det er vel bare rett og rimelig å snakke enda mer om Oblivions grafiske side. Det er ikke noe tvil om at spillet er det peneste noensinne. Bare ut fra selve skalaen på spillet verden er det imponerende at utviklerne har klart å beholde detaljnivået såpass høyt, men grafikken både utendørs og innendørs er rett og slett fabelaktig. HDR-effektene sørger for fantastisk lyssetting og stemningsfulle skygger, det dynamiske været og dag/natt-syklusen gjør at verdenen føles desto mer levende og virkelig. Vi kan godt innrømme at figurene er nokså stivt animert og deres ansikter er til tider litt merkelige, men totalt sett overgår spillet alle forventninger.

Men de nevnte problemene med hakking trekker det hele litt ned, det må vi bare innrømme.

Ikke nok med det, dialogen i spillet er også over gjennomsnitt bra, og alle karakterene du møter på dine vandringer har noe å fortelle deg. Det sies at halvparten til kapasiteten av DVD-platen spillet kommer på er satt av til stemmer. Ikke verst. Og den majestetiske musikken setter oss hele tiden i riktig stemning.

Vi har rett og slett vanskeligheter med å finne noen feil med spillet. Man kan trekke frem hakking og litt ujevne animasjoner, og andre tekniske problemer, men ingen av dem har ødelagt spillet for oss. Derimot har vi flyttet inn i den mest realiserte, virtuelle verdenen som finnes. Vi har fått våre spillønsker oppfylt, endelig har vi fått et spill som lar oss gjøre nesten hva vi vil, og ser fantastisk ut i samme slengen.

Oblivion er det ypperste innen vestlig rollespilldesign, og et av de aller beste spillene noensinne laget. Og vi har fremdeles timesvis med høykvalitets underholdning foran oss, til tross for at vi har sittet med Oblivion hele helgen.

Om du har noe som helst interesse av rollespill, og enda ikke har skaffet deg Oblivion, gjør det øyeblikkelig. Dette er ekte nestegenerasjon, ekte spillkjærlighet, ekte glede og underholdning. Slik skal det gjøres.

Annonse