Med sine biljakter, skyting og andre nervepirrende episoder er 24-serien drømmemateriale for spilldesignere, og det var følgelig ikke noe stort sjokk da det i fjor ble annonsert at et 24-spill var på vei.
Det ferdige produktet har uten tvil beholdt seriens følelse. Utviklerne har sikret seg stemmene til så godt som samtlige skuespillerne fra serien, og disse har gjort en profesjonell og god jobb. Filmklippene som oppdaterer oss mellom oppdragene er “filmet”, klippet og presentert akkurat som en episode fra serien, med de samme, heftige kameravinklene og forrykende tempo. Skriptet står heller ikke tilbake for en hvilken som helst sesong av serien.
Fullt utviklet historie
Sånn sett er spillet en gavepakke for fansen. Det finner sted mellom sesong 2 og 3, og forteller forhistorien til flere av nøkkelpersonene (for eksempel hvordan Chase Edmunds kom inn i bildet). Vi har sett nok av sesonger av serien til å trygt kunne si at når det gjelder historien står ikke spillet tilbake for noe vi kan se på TV. Det hadde ikke gjort oss noe å faktisk se gjennom alle filmklippene i spillet sammenhengende og betrakte det som en egen minisesong.
Men så var det selve spillelementene. 24 prøver å dekke nesten alt som finnes av spillsjangere i dag: Vi har masse skytesekvenser, bilkjøring, sniking, avhør og enkle gåter. De forskjellige sekvensene varierer veldig i lengden, og skal forestille små deler av de 24 timene spillet foregår over (bare så det er klart, det tar ikke 24 timer å spille gjennom spillet!). Fra tid til annen innfører spillet tidsbegrensning, noen ganger begynner klokken å tikke ned mot slutten av visse brett – men som oftest kan du ta deg god tid til å gjøre det som trengs.
Annonse
Rett frem
Størstedelen av brettene er relativt standard tredjepersons action. Et meget behjelpelig siktesystem låser seg inn på motstanderne, og det er stort sett bare å pepre de med skudd. Om du ønsker, kan du benytte omgivelsene til å gjemme deg, men vi følte strengt tatt sjelden behov for det. Du får spille som flere av personlighetene i serien – Jack Bauer, Chase, Tony og til og med Jacks datter Kim. Hennes manglende våpentrening gjør for øvrig at hun er grusomt dårlig til å treffe mål.
 |
Noen av brettene viser tegn til ekte kreativitet: En sekvens der du jakter på en løpende butikkeier som velter ting i veien for deg, og en annen der du skal følge med en turistgruppe for å infiltrere et kontorbygg, er genuint underholdende og morsomme å spille gjennom. Men stort sett er det ganske standard og uinspirert skyting vi snakker om her.
Bilkjøringsbrettene er kanskje spillets svakeste ledd, med kjip håndtering og manglende fartsfølelse.
Til slutt har vi diverse avbrekk som krever at du hacker deg inn i datamaskiner eller passordbeskyttede dører, og disse består av logiske gåter der symboler må flyttes på og lignende. Disse er enkle og lite krevende, og plager oss for så vidt ikke. Noen ganger må Jack Bauer også gjennomføre avhør av diverse mistenkte, og der kreves det at du trykker på forskjellige knapper på kontrolleren for å bytte mellom diverse forhørsteknikker. Du har begrenset tid på dette, og må rekke å få ut informasjonen fort nok. Disse sekvensene er morsomme nok, selv om måten du gjennomfører avhørene på har ingen reell innvirkning på resultatet.
Ingen klassiker
Så alt i alt er 24 et middels godt spill som ikke utfordrer nevneverdig, og er over på noe under ti timer. Spillet gjør masse på en gang, men ingen av de elementene er eksepsjonelt bra, alle er bare helt OK.
Det grafiske er også blandet – under spilling er ikke det visuelle spesielt bra, men tilfredsstillende, med passelig detaljerte omgivelser og figurer. 24 bruker sine vekjente triks som å vise bilde-i-bilde kameravinkler, og de benyttes også mens du spiller, uten at det nødvendigvis har spesielt mye nytte for seg. Filmklippene er derimot meget bra laget, med flotte likheter av alle de kjente skuespillerne og solide animasjoner.
Derfor er 24 mest å anbefale for fansen av TV-serien, som absolutt må få med seg historiedelen av spillet. Der er det mye spennende å hente. Men som spill – det finnes bedre titler der ute, som helst tar for seg én sjanger og gjør det riktig.
Annonse
