SPILLTEST: Ghost Recon: Advanced Warfighter

Ghost Recon: Advanced Warfighter (GRAW) har hatt sine oppturer og nedturer. Fra en imponerende introduksjon på fjorårets E3 til skuffende visning på X05, til ny optimisme da vi endelig fikk spille en nesten ferdig versjon for rundt en måned siden. GRAW skulle hele tiden være et av de første killer app-spillene til Xbox 360, og vi kan rett ut si at det er så godt som blitt det også.

Egentlig litt spesielt, dette – Ghost Recon-serien er ikke akkurat ny, og spillene har aldri vært helt massemarkedsvennlige, grunnet sitt fokus på mer gjennomtenkt, taktisk spilling, fremfor meningsløs action. UbiSoft har imidlertid tatt grep for å gjøre spillet mer nykommervennlig, og omfattende nok til å friste et bredere spekter av publikum.

Rammen er jo fortsatt den samme. Et tungt politisk konflikt i nær fremtid krever at Ghost-spesialstyrkene settes inn, og du som lederen får ansvaret ikke bare for å skyte, men også styre dine menn og overvåke det taktiske. Men denne gangen er enkeltspillerkampanjen skikkelig gjennomarbeidet, flerspillermulighetene meget omfattende og det visuelle imponerer mer enn bare litt.

I solsteken

Spillet plasseres oss midt i hete Mexico City, der trefninger er brutt ut mellom regjeringen og opprørssoldater. I og med at amerikanske regjeringsmedlemmer også er involvert, settes Ghost-soldatene inn. Vi blir sendt på en rekke oppdrag rundt om i byen, og kjemper oss frem gate etter gate, torg etter torg. Det mest interessante er den innovative strukturen på oppdragene. Vi blir flydd fra sted til sted i helikopter, og disse flyturene fungerer som debriefing, informasjon om neste oppdrag og en liten pustepause. Riktignok blir helikopteret fra tid til annen angrepet, og vi må skyte ned opprørere som har plassert seg på hustak og lignende.

Ideen med å lage en sammenhengende spillverden, der alt utspiller seg innen én by, og vi blir bare flyttet til forskjellige steder i den byen, gir spillet en følelse av forbindelse og kontinuitet. Og i og med at Mexico City er et såpass variert og stort sted, blir det aldri kjedelig eller ensformig.

I all enkelthet

GRAW har et grensesnitt som sjokkerer med sin enkelthet og eleganse. Hele poenget med spillet er å sende de tre medsoldatene dine rundt, plassere dem på strategiske steder og ikke utsette seg seg for unødvendig fare. Og det fungerer så utrolig bra: Du behøver kun å trykke opp eller ned på kontrolleren, og lagkameratene beveger seg til det stedet du hat pekt ut, eller kommer tilbake til din lokasjon. Du kan også sette deres oppførsel til aggressiv eller forsiktig. Du får også flere verktøy til disposisjon enn bare de tre soldatene. På noen brett kan du bruke en flyvende drone som kan finne og markere fiendtlige styrker. Andre steder får du hjelp fra tanks og helikoptre, som har overlegen ildkraft og gir sårt trengt beskyttelse. Du gir dem ordre akkurat på samme måte som soldatene.

Fiendtlige, vennlige og nøytrale enheter og soldater blir automatisk merket med passende fargekoding, så det er alltid enkelt å skille mellom venn og fiende. Grensesnittet inneholder også plass til et lite videovindu, der du kan se fra synsvinkelen til medsoldatene eller kjøretøy du gir ordre til, en utrolig nyttig mulighet. Til slutt kan du til enhver tid sjekke et 3D-kart som viser en flott oversikt over bygninger og enheter som befinner seg i umiddelbar nærhet.

Klikk her for skjermbilder

Så selv om GRAW er et actionspill som krever en del tankearbeid, er grensesnittet løst så effektivt at du blir fort veldig vant til det, og kaster ikke bort tiden på å tenke på riktige knappekombinasjoner.

Det problematiske er at den kunstige intelligensen ikke nødvendigvis er av høyest nivå. Medsoldatene står alt for ofte i veien for kulene uten å tenke på selvsikkerhet. Det er ikke dramatisk dårlig, men kan være plagsomt til tider. Heldigvis taper vi ikke oppdraget om noen av lagkameratene dør, og om noen av dem blir kritisk skadet kan de leges.

Men GRAW kan være et vanskelig spill, når det skal bare noen få skudd til for å drepe deg. Derfor er det essensielt å tenke før man skyter, og det er nesten alltid foretrukket å krype langs bakken på leting etter et perfekt sted å snipe fiendene fra, fremfor å løpe rett på, uten planlegging. Det er tross alt et taktisk skytespill, en sjanger som ikke passer for alle. Men likevel er GRAW et spill som garantert kommer til å trekke til seg flere nykommere til sjangeren.

Online-himmelen

Den ca. 10 timer lange enkeltspillermodusen er nesten verdt inngangsbilletten i seg selv, men GRAW kan også by på fantastiske flerspillermuligheter. Fleksibilitet er stikkordet her, takket være de imponerende mulighetene til å skreddersy spillet ned til minste behov. Vedkommende som starter et spill kan velge mellom et uttall varianter, restriksjoner, utstyrspakker, tekniske hjelpemidler og så videre.

Det er godt med spillmodi, alt fra klassisk deathmatch til diverse varianter som krever at du tar over territorier, forsvarer baser, og mye, mye mer. Og de aller fleste modiene kan spilles i lag, kooperativt eller hver spiller for seg. Du kan til og med justere ditt utseende langt mer detaljert enn det vi er vant til fra actionspill flest.

De fleste rundene vi har spilt foregikk uten hakking, med god forbindelse og spillere som ikke skravlet unødvendig mye.

GRAW, med sitt utrolige utvalg av muligheter, varianter og modi, er uten tvil den nye kongen av Xbox Live. Og den dagen du blir lei av å spille online, kan du kanskje starte en kooperativ kampanje med en kompis som faktisk sitter ved siden av deg i sofaen? Dette spillet har virkelig nesten alt.

Nydelig grafikk

Og vi har jo ikke engang tatt oss tid til å snakke om grafikken. På det området overgår GRAW alle forventningene. Som sagt er spillet plassert i Mexico, og det betyr stekende sol, blendende lys og hetebølger. Og takket være vidunderet kjent som HDR har vi for første gang opplevd et spill som faktisk ser varm ut. Lyset er det dominerende element, det brenner seg i øyene og får oss til å svette der vi sitter. Aldri i et spill har vi fått så behagelig følelse av å komme oss i skyggen, vekk fra den stekende hete asfalten.

Og bare se på den utrolige tegneavstanden, den detaljerte arkitekturen, de svaiende palmene og den tykke røyken fra eksplosjonene. GRAW er ikke bare det peneste spillet på Xbox 360, men faktisk et av de mest gjennomførte spillene noensinne laget, når det gjelder det visuelle. Og ja, den heftige grafikken forbedrer faktisk spillopplevelsen. GRAW er et spill som virkelig gir oss følelsen av hva den nye generasjonen kan by på – og det er fremdeles et spill som kommer tidlig i Xbox 360s levetid. Det kan bare gå én vei herfra…

Det skal sies at flerspillerbrettene lider av redusert grafisk kvalitet, i og med at utviklerne ville redusere fare for hakking på nett. De fleste lyseffektene er borte og teksturene er mindre skarpe, men bevares, det ser fortsatt meget flott ut.

Så, GRAW er spillet som har nesten alt. Involverende, spennende enkeltspiller, omfattende flerspiller, utrolig grafikk og masse underholdning å by på. Så hvorfor ikke terningkast seks? Fordi det er ingen revolusjon, bare et fordømt bra actionspill som gjør det meste riktig. GRAW er på en måte ikke spillenes fremtid, men det gir oss et lite pekepinn på hva vi kan forvente oss fremover når det gjelder grafikk og spillbarhet. Vi kan ikke si annet enn av vi gleder oss til hva fremtiden bringer, og i mellomtiden koser oss med et av de beste actionspillene for tiden.