Annonse


SPILLTEST: Getting Up

Bølgen av hip-hop-inspirerte spill har vært over oss i noen år nå. Vi er i utgangspunktet veldig for, men dessverre har størstedelen av disse spillene misforstått alt sammen, og vært rett og slett direkte dårlige. Det spillet som er kommet nærmest korrekt gjengivning er fremdeles den halvironiske GTA: San Andreas, og heller ikke det har satt seg mål å vise oss rapkulturen, men heller gjengkulturen fra tidlig nittitall.

Så er det klesdesigneren Mark Ecko som blir spillverdenes redningsmann når det gjelder å vise oss et virkelighetsnært bilde av hip-hop? Ved å velge det mest kontroversielle og upopulære (blant folk flest, altså) aspektet av hip-hop, nemlig graffiti, har han i det minste gjort et modig valg.

Og underveis har så mye sett lovende ut. Mark Ecko har rekruttert noen av verdens fremste graffitilegender som ”konsulenter”, lisensert en lang rekke uforglemmelige sanger til lydsporet, og gitt spillet et interessant, om noe overdrevet, budskap.

Det er derfor så veldig synd at spillet i seg selv ikke er så veldig godt.

Annonse


Revolusjon i Montana can

I Getting Up møter vi unge Trane, beboeren av den dystre metropolen New Radius, en totalitær by bebodd av ansiktsløse droner, der Trane og hans malervenner er de eneste som klarer å sette litt farge på hverdagen, ved å klatre opp til de mest imponernede graffiti-spottene og spraye i vei.

Vi har veldig sansen for spillets antiautoritære budskap, den tydelige fremstillingen av grafittimalere som frihetskjempere, et synspunkt som sjelden er å finne i media.

Men igjen, synd at spillet i seg selv ikke er så veldig godt.

Getting Up er, når alt kommer til alt, et plattformspill som henter mer enn bare litt inspirasjon fra Prince of Persia og hans akrobatikk. Målet er å hoppe og klatre opp til de vanskeligste malestedene, for å få økt reputasjon i miljøet. Plattformelementene er imidlertid gjort uten særlig eleganse eller finesse, bevegelsesmønsteret er repetitivt og kontrollene unøyaktige. Vi kjemper like mye mot kameraet som mot miljøene.

Ingen boksespill

Det andre elementet er slåssing. Du slåss både mot andre graffiti-malere og en bevæpnet vaktstyrke, som er hakket mer ekstrem enn våre hjemlige Consept-terrorister. Vi skjønner ikke hvor all den volden mot konkurrerende malere kommer fra, det er ikke noe som forekommer i like stor grad i virkeligheten. Det føles imidlertid veldig godt å rette noen skikkelige spark mot Vandal Squad-styrkene som retter skytevåpen mot oss.

Problemet er at, akkurat som klatringen, er heller ikke slåssingen noe særlig bra. Selv om du får låse opp nye triks og bevegelser, er det veldig repetitivt, tregt og unøyaktig.

Klikk her for flere skjermbilder

Selve malingen av piecer og throwups er også i overkant simplistisk. Du behøver ikke gjøre mer enn bare fylle ut forhåndsdefinerte rammer og gjøre det relativt fort. Det gir oss ikke spesielt mye skaperglede, og vi skulle gjerne hatt mer kontroll på hva vi laget.

Getting Up blir altså til slutt et nokså frustrerende og ukomplisert spill, der det meste går ut på å komme seg opp til vanskelige lokasjoner, spraye, slåss litt og klatre videre. Det er temmelig lineært og lite nyskapende.

Firkanter

Og når den grafiske siden i tillegg ikke lever opp til noen av våre forventninger, blir resultatet ikke mer enn middelmådig. Personlighetene er firkantede og svakt animert, og omgivelsene er ofte kjedelige og lite detaljerte. Og i tillegg er det alt for mye bugs og feil, usynkroniserte lyder i filmklipp og andre problemer som burde vært fikset.

Så selv om lydsiden er mer enn bra nok, med flott soundtrack og en rekke dyktige stemmeskuespillere (Rosario Dawson og Brittany Murphy er kanskje de mest kjente), er teknologien bak Getting Up generelt ikke tilfredsstillende.

Så hva sitter vi igjen med etter å ha spilt Mark Ecko’s Getting Up? Følelsen av bortkastet mulighet. Spillet kunne, og burde ha vært et ektefølt alternativ til flesteparten av dagens komersielle titler, med en genuint politisk budskap og respektfull håndtering av en undergrunnskultur, men ender opp som middelmådig veggklatring. Spillet har sjel, og mange originale ideer, det er bare synd at gjennomføringen ikke strekker til.

Så dropp å bruke for mye tid på å spille Getting Up, og kom deg heller ut og mal veggene på ordentlig!

Annonse