Sulten etter nye Xbox 360-spill er stor, og vi kaster oss med stor iver over alt som kan spilles med de hvite, trådløse kontrollerne. Men betyr vi at vi mister alt som heter distanse og fornuft i vår entusiasme for ny generasjon?
Overhodet ikke, og de aller beste spillopplevelsene i disse dager kommer faktisk på veteranen PlayStation 2 (tenk på Katamari, Psychonauts eller Shadow of the Colossus). 360-spillene vi har sett på denne siden av 2006 har foreløpig vært blandet drops, og Full Auto bidrar ikke til å øke gjennomsnittet.
Premissen er kanskje noe av det mest testosteronfylte på år og dag. Raske biler og store våpen � det er strengt tatt det det handler om. Spillet tar seg ikke tiden til å kjede oss med noe som heter historie eller bakgrunnsinformasjon, det handler rett og slett om kjøre raskt på baner som fordeler seg over bylandskap, containerhavn og utmark. Kjøre raskt, og skyte på motstandere.
Annonse
 Se videoklipp fra Full Auto |
Prinsen av Persia på hjul?
Full Auto skryter imidlertid på seg én unik mulighet � å spole tilbake tiden. Slik fungerer det: Jo mer ødeleggelse du forårsaker (ikke bare andre biler, men også bygninger og andre elementer i miljøet er knusbare), desto raskere lades opp spolemeteren. Er den på fullt, trenger du bare å holde inne en av knappene for å få muligheten til å rette på dine feil � om du har kastet bort tiden på å kjøre inn i veggen, blitt beskutt av andre biler og dødd, eller hva som helst annet du er misfornøyd med � du kan når som helst bare gå noen sekunder bak i tid og prøve igjen, komplett med en stilig visuell effekt.
Ideen er definitivt interessant, godt implementert, og bidrar til å gi spillet en noe nyskapende følelse. Du kan imidlertid ikke bruke tidsspolingen når du spiller over Xbox Live, av den logiske grunnen at funksjonen ville mest sannsynlig ødelagt balansen. Du kan derimot benytte deg av boost, som lades opp ved å trikse (hoppe og sladde, først og fremst).
Klikk her for flere skjermbilder!
Men hvordan føles det å kjøre bilene? Spillet gir oss valget mellom en kampanje og enkeltløp, der kampanjen består av tematisk inndelte løp som setter visse begrensninger: Noen handler bare om å komme først i mål, andre krever at du ødelegger flest mulig tilfeldige biler i løpet av en viss tid, mens andre igjen gir deg et bestemt antall mål du må ta ut. Variasjonen er der, det er et bredt spekter av oppdrag, og inspirasjonen til å prøve om og om igjen kommer fra de tre forskjellige medaljene du kan oppnå, der det stilles spesielle krav til å få den gjeveste Full Auto-trofeen.
Spol tilbake, gjenta
Men til tross for varierte oppdrag og en viss gjenspillingsverdi, småkjeder vi oss gjennom det meste. I bunn og i grunn går løpene ut på det samme, og det er å benytte seg av de påmonterte våpnene. Du kan kose deg med maskingevær, rakettutskytere, granatkastere, miner, røykteppe og lignende, og angrepene kan rettes både forover og bakover. Betjeningen er lett, men det blir likevel vrient å konsentrere seg på skytingen på grunn av bilenes ujevne håndtering.
Kjøretøyene har nemlig en lei tendens til å �flyte� når du svinger, og kontrollen føles ikke tett nok til at du til enhver tid er trygg på bilene. Og når du legger til de vedværende framerate-problemene, er det nok til å øke frustrasjonsnivået.
Hvor mange kjerner brukes det?
Det er også merkelig at spillet hakker såpass mye, når grafikken ikke ser ut til å utnytte utpreget mye av det 360-maskinvaren har å by på. Selvsagt, spillet er for det meste pent, byen detaljert og spesialeffektene eksplosive � men som med etter hvert ganske mange av førstegenerasjons 360-spillene, får vi ikke hakeslepp av Full Auto.
Og når frameraten raser nedover med en gang det skjer ekstra mye på skjermen, får vi lyst til å trekke i tvil utviklernes tekniske kompetanse � men skjønner at spillet muligens er rett og slett forhastet, og kunne brukt en ekstra måned med testing.
Vi sier altså ikke at Full Auto ikke er gøy, da det tilfredsstiller våre primære behov for bilbasert action, uten et snev av pretensiøshet, der alt handler om å kjøre fort og skyte. Men oppbygningen og progresjonen får oss ikke til å ville fortsette, det er rett og slett for mye repetisjon og gjentakelse, og alt for mye hakking i samme slengen. Den enkle og begrensede Live-modusen føles heller ikke som noe stor utvidelse av spillets levetid.
Store våpen på fete biler er ikke alltid løsningen, selv når du kan spole tilbake tiden. Vi tror at det lønner seg å vente på den kommende 360-versjonen av Burnout Revenge, som til tross for manglende våpen på bilene bør gi oss en langt større dose med ren, hjernedød underholdning.
Annonse
