Ting ser virkelig lyst ut for den lille toskjermsmaskinen fra Nintendo. Unike og interessante titler som Nintendogs, Advance Wars DS og Mario Kart DS har gitt oss mye glede, men vår nye favoritt er et snodig og spesielt rollespill om Mario og Luigi.
Spillet er en god blanding av Nintendo-klassikere som Superstar Saga, Paper Mario og Zelda: Four Swords, og balanserer hårfint mellom rollespillenes dybde og plattformspillenes refleksbaserte kontroll. Du tvinges ikke til å måtte begrave deg i statistikker og bruke en halvtime på å sette sammen riktig utstyr før hver bosskamp, men rollespillelementet er godt nok gjennomarbeidet til at selv de mer garvede entusiastene blant oss bør raskt falle for Partners in Time.
Historien er, som i så mange andre Mario & Luigi-spill, skjøvet til bakgrunnen. Vi må redde prinsesse Peach, som er blitt kidnappet � mer sofistikert enn det er det ikke. Det som fenger er den unike spillmekanikken og den nydelige, sjarmerende verden spillet foregår i.
Som navnet tilsier, er det en del tidsreising med i bildet. Dette fører til at radarparet Mario & Luigi treffer på mye yngre utgaver av seg selv, og resultatet er at alle fire er kontrollerbare karakterer.
Annonse
Dobbelt opp
Kamp er et annet område av spillet der samarbeid er essensielt. Kampsystemet er i utgangspunktet turbasert, men med elementer av sannstidsstyring. Det viktigste er å �time� dine angrep og forsvarsbevegelser, uten å mestre reaksjonstiden din vil du ikke komme langt. Når motstanderne angriper, må du altså svare med motangrep i akkurat riktig øyeblikk. Klarer du det, vil du ikke bare unngå skade, men også tappe angriperen for helsepoeng. Forskjellige motstandere har forskjellige angrepsmønstre, og du må lære deg å skille dem fra hverandre, og lære deg å bruke forskjellige våpen og triks for å ta dem ut.
Kampsystemet i seg selv er veldig ukomplisert, men variasjonen i angrepsmønstrene krever en del prøving og feiling, noe som ikke alltid er en elegant løsning.
 |
Full oversikt
Spillet bruker DSens to skjermer på en interessant måte, uten at det overhodet føles som et gimmick. Til vanlig viser den øverste skjermen et kart over området, mens den nederste viser hva karakterene faktisk foretar seg. Men noen ganger, når du sender ut smårollingene for å utforske på egen hånd, havner de på den øverste skjermen, og du kan faktisk styre begge parene uavhengig av hverandre på hver sin skjerm. Utviklerne har virkelig satt seg inn i hva som gjør Nintendo DS unikt, og har utnyttet mulighetene til det maksimale.
Men vi skal samtidig innrømme at kontrollen over to par med personligheter har sine forvirrende sider, og selv etter mange timers spilling tok vi ofte feil av hvilken knapp som gjorde hva, og hvor de vi styrte befant seg for øyeblikket. Noe frustrasjon må dessverre medregnes.
Relativt sjeldne muligheter for lagring bidrar også til å holde vanskelighetsgraden temmelig høy.
Det enkle er det beste
Spillets sentrale område er det relativt store slottet som prinsessen ble kidnappet fra, og gjennom tidsportaler beveger vi oss til en rekke områder i kongedommen, der utforskning, kamp og gåter står på programmet. Spillets verden er usedvanlig pen, til tross for ganske primitiv 2D-grafikk. Partners in Time er kroneksempelet på et spill som ikke trenger overdrevne spesialeffekter for å se flott ut, det er designen som teller � og på dette området leverer spillet varene til de grader.
Vi legger også merke til den utmerkede humoren spillet er krydret med, for eksempel kommentarene til den snakkende kofferten (!), eller 1337-språket til Hammer-brødrene. Rasende festlig.
Så for å oppsummere, Partners in Time er et svært underholdende, fengende blanding av forskjellige spillsjangere, som kombineres med sjarm, humor og høy grad av tilgjengelighet. Spillet har sin andel av frustrasjoner, men en dedikert spiller vil se forbi dem og kose seg med dette flotte eventyret. Vår varme anbefaling i vintermørket.
Annonse
