Annonse


TEST: GTA Liberty City Stories

Vold, sex, dop og biljakter. Grand Theft Auto er spillserien som har lykkes best i å koke sammen disse vulgærunderholdningens primærelementer, og er derfor ikke overraskende en av spillhistoriens største kassasuksesser.

Voldsomt bra

Siden spillserien tok skrittet over i 3D med GTA III, har vi hyllet Take 2 Interactive og Rockstar Games for å ha designet noen av absolutt de heftigste og mest imponerende spillene noensinne. GTA-spillene har innrømmelig vært spekulative og kontroversielle i sin voldsglorifisering, men det må understrekes at årsaken til suksessen først og fremst ligger i gjennomførelsen av spillidéen om å gi spilleren opplevelsen av å kunne boltre seg fritt i en gigantisk spillverden.

GTA: Liberty City Stories følger den veletablerte formelen fra tidligere spill i serien. Man kan løpe rundt i byen på måfå, lete etter stunt-hoppp, kjøre taxi-oppdrag, gjøre bestillingstyveri av biler, kjøre søppelbil eller leke seg med de mange andre mini-oppdragene, småspillene og skjulte godbitene rundt omkring i Liberty City.

Samtidig har man den kjente oppbyggingen av story-drevne oppdrag, som man kan utføre i mer eller mindre valgfri rekkefølge, men som man er nødt til å jobbe seg gjennom for å få låst opp nye bydeler og få tilgang til flere våpen, kjøretøy, kontakter og områder.

Annonse


Velkjent, men nytt

Heldigvis er dette også et helt nytt spill. Det er helt nye oppdrag, men i en velkjent setting. Vi befinner oss tilbake i Liberty City (som i GTA III) i 1998, og du spiller mafia-løpegutt Tony Cipriani. Forutsigbart nok blir du dratt inn i de forskjellige forbryterligaenes kontroll over byen, mens du selv karrer deg oppover rangstigene mens du samtidig må håndtere overhengende trusler som sjefens elsker og din egen mor(!).

Vi får også servert helt nye radiokanaler med en blanding av 90-tallsklassikere og nyinnspilt 90-tallsinspirert musikk, der den store lyttergleden først og fremst er å finne i den ofte svært morsomme tørrpraten og reklamesnuttene mellom låtene.

Siden dette er et helt nytt, frittstående spill er det dermed mye å hente her selv for folk som forlengst har brukt hundrevis av timer på alle tre konsollspillene. Bare vær klar over at rent spillteknisk ligger Liberty City Stories et pår år tilbake i utviklingen, uten mange av nyvinningene som San Andreas og Vice City tilførte serien. Tenk på det som en slags GTA III, men med motorsykler.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Kameler å svelge

På godt og vondt avviker ikke PSP-versjonen vesentlig fra konsollverdenens GTA-spill. Fremdeles er det slik at du må starte oppdraget på nytt fra starten av hvis du dør eller mislykkes, noe som gjerne medfører plagsomt mye ekstratid brukt på å kjøre hit og dit før man virkelig kommer til den vanskelige biten (og dør igjen, for så å måtte starte på nytt, etc…).

Og om du skulle lure så nei, det småfrustrerende siktesystemet fra tidligere GTA-installasjoner blir ikke det spor bedre på PSP.

Forøvrig er det denne gang lettere å stikke av fra politiet enn det vi har vært vant til fra tidligere spill i serien. Formodentlig har dette direkte sammenheng med at PSP rett og slett ikke takler å vise så mange politibiler, politifolk og helikoptre på skjermen samtidig. Noen har kommentert at dette tar mye gleden bort fra det å gå berserk med bazookaen og se hvor store politibileksplosjoner man klarer å generere, men jeg synes egentlig det gjør det hele enda litt mer spillbart. Nå kan man faktisk holde det gående en stund selv om man har flere wanted-stjerner, og dermed leke enda litt mer katt og mus med lovens lange arm.

En PSP-perle

Nå har GTA riktignok eksistert som lommespill tidligere, men Liberty City Stories blir spillseriens håndholdte 3D-debut. Og stort sett må det regnes som en ekstremt vellykket PSP-inntokt for GTA.

PSP har som kjent ikke like mye maskinkraft som PS2, og det er derfor ekstra imponerende at et spill som GTA: LCS faktisk oppleves til de grader som et fullblods konsollspill. Joda, spillverdenen er ikke såååå diger som i senere års GTA-spill i konsollverdenen, og grafikken hakker innimellom litt mer enn man skulle ønske, men likevel må dette absolutt regnes som et av de mest imponerende og vellykkete PSP-spillene til dags dato.

Skulle du bli lei av å spille på egen hånd kan du også se om du finner noen PSP-venner som også har spillet, og dra i gang en av de syv forskjellige flerspiller-modusene – alle med gigantiske Liberty City som spillarena.

Så lenge man er inneforstått og mer eller mindre komfortabel med at hovedpersonen er en kaldblodig og brutal morder strippet for moralske skrupler (noe som aldri tidligere har forhindret GTA-spillene fra å slå an hos hardcore-gamerne), gir vi begge tomler opp til Liberty City Stories.

Annonse