Bilspill er gjerne det sterkeste kortet nye spillkonsoller har å by på. Hva annet egner seg bedre til å imponere tilfeldig forbipasserende enn fete biler og nydelige omgivelser?
Project Gotham Racing 3 er imidlertid mye mer enn som så. Serien som består av en lang rekke spill (PGR og PGR2 på Xbox, og Metropolis Street Racer på Dreamcast), oppnådde i våre øyne perfeksjon med PGR2, med den ideelle kombinasjonen av spillbarhet, kjørefølelse, banekonstruksjon og underholdningsverdi.
Samme utgangspunkt
PGR3 fortsetter i samme bane. Det mest grunnleggende spørsmålet du må ta stilling til når du begynner er hvorvidt du vil jobbe deg oppover i en online- eller solokarriere, da disse to er tydelig separert. Når vi begynte å spille var det naturlig å satse på solokarrieren, da spillet ikke var offentlig tilgjengelig, og følgelig var det ingen som spilte på Xbox Live.
Progresjonen er ukomplisert. Du deltar i en rekke konkurranser, hver av dem er fordelt på alt fra tre til syv-åtte løp. For hver konkurranse du vinner får du en trofé, og disse låser videre opp flere konkurranser. Foran hvert løp velger du vanskelighetsgrad (som avgjør hvilken medalje du får på slutten) og bilen du ønsker å bruke. Det er ikke vanskeligere enn det.
Annonse
Løpene er varierte: Alt fra alminnelig kappkjøring mot et antall motstandere, til mer eksotiske prøver som krever at du holder en viss fart, navigerer mellom porter som består av gule markører eller samler sammen stilpoeng for å stoppe klokken som tikker nedover. Mange av de samme variasjonene så vi i PGR2, og vi er for så vidt for at de vanlige løpene krydres med litt spesielle varianter. Men samtidig føler vi at det ofte blir litt påtvunget, vi blir litt lei av å kjøre rundt disse markørene om og om igjen, når vi egentlig har lyst å gi skikkelig gass.
Spillet er nemlig skikkelig sjenerøst med penger som du vinner etter vellykkede løp, og det tar ikke lang tid før du kan ta deg råd til de råeste maskinene – og de aller fleste er tilgjengelige fra begynnelsen, det er bare noen konseptbiler som forblir låst til du har gjort deg fortjent til å kjøpe dem.
 |
Sladd med stil
I tillegg til penger tjener vi Kudos, altså stilpoeng. Du får dem ved å sladde, hoppe og utføre andre imponerende triks. Ikke misforstå – PGR3 er ikke Burnout, og en høy grad av realisme er ivaretatt selv om du kan leke Tony Hawk og dra kombinasjoner av stilige triks. Kudos er uansett essensielt, da det er de som lar deg stige i rankene i enkelspillerdelen av PGR3 og låser opp de hemmelige konseptbilene.
Som i PGR2 er Xbox Live fremdeles integrert i solokarrieren, ved at dine prestasjoner blir automatisk lastet opp til nettverket, og du kan raskt sammenligne hvor flink du er i forhold til resten av verden.
Og når vi snakker om Xbox Live, er onlinedelen av PGR3 ekstremt godt bygd opp. Alle spillere får en såkalt “trueskill rating”, basert på deres prestasjoner på nett, og ved fremtidige forsøk blir du alltid satt opp mot motstandere av tilsvarende nivå. Du kan selv velge hvilke bilklasser du vil konkurrere med, og du samler opp Kudos-poeng og penger akkurat som når du spiller alene. Det er mye potensial i Live-delen av PGR3, spesielt fordi løpene blir faktisk vist på noe som heter Gotham TV, som lar potensielt tusenvis av spillere se på løp på en slags TV-kanal.
Det som PGR3 virkelig gjør riktig er den utrolig gjennomførte kjørefølelsen. Alle bilene kjennes forskjellige, men samtidig kraftige, krevende og tilfredsstillende å mestre. PGR3 er ikke en simulator i samme forstand som Gran Turismo eller Forza Motorsport – og prøver ikke å være det heller. Spillet forsøket i stedet å gi oss en følelse av hvordan det er å sitte bak rattet i en Diablo, samtidig som det skal være lett tilgjengelig og ikke avskrekke mindre erfarne spillere.
Flott oppbygning
Banedesignen er en annen ting som imponerer oss, men ikke uten forbehold. Som før baserer spillet seg på ekte byer, i denne omgang New York, London, Tokyo, Las Vegas og Nurburgring. Banene går i forskjellige ruter innenfor disse byene, og har selvsagt stor variasjon når det gjelder vanskelighetsgrad. Vi er imidlertid litt skuffet over at litt flere eksotiske byer ikke fant plass i spillet (PGR2 kunne skilte med Moskva, Edinburgh og Stockholm, for eksempel) – hvor mange ganger har vi ikke kjørt i Londons gater nå? Til gjengjeld er disse byene så detaljerte at vi kan forstå at utviklerne konsentrerte seg om noen få lokasjoner.
Med et medfølgende verktøy kan du også leke med å planlegge egne baner, selv om denne funksjonen er begrenset til forhåndsdefinerte sjekkpunkter.
Himmelsk utseende
Man kan naturligvis ikke snakke om PGR3 uten å nevne grafikken. Den er selvfølgelig intet mindre enn spektakulær. Banedetaljen, først og fremst, må sees med egne øyne. Enhver bygning, skilt, butikkvindu og sidegate er nøyaktig modellert, og det mest tragiske med det hele er det går så fort at du ikke får sjansen til å nyte herligheten. Det lureste er å ta en titt på replay-funksjonen etter endt løp, og nyte den grafiske kvaliteten i fred og ro.
Selve bilene er så flotte at det grenser til pornografi. Du har aldri sett noe lignende før, metall og lakk har aldri vært så sexy. Når du bytter til kameravinkelen fra innsiden av bilen, legg merke til skitflekker på utsiden av frontruta, refleksjonene i speilene og de detaljerte dashbordene. Helt herlig – og fartsfølelsen er vanvittig.
Når du i tillegg kan velge klassisk musikk som soundtrack, er følelsen komplett. Dette spillet får selv den mest bilignorante til å elske motorsport.
PGR3 plasserer seg i toppsjiktet av bilspill, uansett plattform og generasjon. Men vi må trekke et terningkastpoeng rett og slett fordi det er i essensen PGR2, med noen justeringer og penere innpakning. Følelsen er rett og slett ikke så annerledes. Og vi skulle ha gjerne konkurrert mer mot andre biler enn mot kjegler i mange av løpene.
Men spillet er uansett en fantastisk opplevelse som du bare må prøve ut. Verdens vakreste bilspill!
Annonse
