Spillbransjens første forsøk på å cashe inn på Matrix-merkenavnet floppet fullstendig, om ikke salgsmessig så i det minste fra et spiller-synspunkt. Enter The Matrix står nedfelt i historien som selve ureksempelet på at ørten timer eksklusivt videomateriale og ivrig Wachowski-namedropping betyr lite når det gjelder ren gaming.
The Matrix: Path of Neo er heldigvis flere hakk bedre.
Nye vendinger
Som navnet tilsier, går du denne gangen inn i rollen som Neo selv, og handlingen i spillet følger på en løs og rotete måte forløpet i filmtrilogien. Du ender opp i mange velkjente situasjoner og omgivelser, men blir også plassert i en del nye miljøer og scenarier som vi ikke ser i filmene.
I mange tilfeller divergerer handlingen også vesentlig fra filmene. Nå har Mr. Andersen for eksempel mulighet til å slippe unna agentene som i kontorbygningen til programvareselskapet hans i starten av første film. Innimellom avviker spillet faktisk overraskende mye fra filmmanus.
Annonse
Det er likevel vanskelig å ta seg så veldig nær av noe av dette, siden Path of Neo er svært rotete presentert, og handlingen drives frem av en overdreven kaotisk bruk av filmklipp.
I know Kung Fu
Det er neppe tilfeldig at Shiny har tatt det eneste elementet som virkelig nesten fungerte i forrige spill, nemlig bullet time-slåssinga, og latt overmenneskelig Kung Fu spille hovedrollen i sitt nye spill The Matrix: Path of Neo.
Til tross enkelte halvhjertede forsøk på eventyrelementer, er Path of Neo nærmest et renspikket slåssespill, pakket til randen med kule stunts, halsbrekkende manøvre, über-tøffe kast og matrix-triks. Og alt blir selvfølgelig et par hakk heftigere når man kan sette seg i Focus-modus (Bullet Time), og utføre vannvittige kombinasjonsangrep før motstanderne dine får sukk for seg.
Spesielt vellykket er måten du med et par enkle håndkontrollbevegelser elegant kan håndtere en håndfull fiender samtidig, lange ut spark, slag, skudd eller våpenhogg i alle retninger, og samtidig få det til å se elegant ut. I så måte er Matrix-følelsen godt ivaretatt, om enn bare i slåssinga.
 |
Dessverre er det problemer med grafikken. At man ikke får hakeslipp av verken animasjoner og detaljnivå er til en viss grad tilgivelig. Men hakking og lav framerate er verre, og dette er problemer som oppstår ofte i Path of Neo. Det skjer nemlig veldig mye på skjermen samtidig, og alt for ofte er det tydelig at utviklerne ikke har klart å tilpasse seg PS2s begrensninger.
OK action
Path of Neo er et underholdende actionspill, med nok opplåsbare triks, skjulte oppgraderinger og utfordringer å by på til å holde på interessen en stund. Bare ikke vent deg noe særlig mer, og styr unna hvis du ikke er Matrix-fans.
Annonse
