Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Gun

Den ville vesten er ikke spesielt ofte omtalt i spill. Hvorfor det, når Gun beviser at tidsepoken kan være kilden til enormt mye moro?

Med unntak av noen få titler – Red Dead Revolver, gamle Outlaws, og til en viss grad Oddworld: Stranger’s Wrath, har ikke den ville vesten inspirert spillutviklere i noe særlig grad.

Egentlig er det rart, hvordan kan industrien spy ut såpass mange spill som omhandler andre verdenskrig, for eksempel, men ikke kaster seg over en såpass fargerik og romantisert periode som denne?

Kanskje Gun forandrer på det. Spillet tar sitt utgangspunkt veldig seriøst, og leverer et resultat som virkelig oser av riktig stemning. Her har vi et ekte westernspill, uten tvil laget av fans av sjangeren.

Et interessant faktum er for øvrig at utviklerne av spillet, Neversoft, har tidligere kun jobbet med Tony Hawk-spillene. Gun er deres første forsøk på en annen sjanger. Hvem hadde trodd at studioet var fullt av westernelskere?

Western-klisjeene på plass

Uansett. En klassisk historie av svikt og hevn er motivet bak hovedpersonens handlinger. Vi møter helten, Colton White, midt i en jakt arrangert av hans erfarne far Ned. Spillet låner fritt fra alle western-stereotypene, og Ned er så klart en trapper med stort, hvitt skjegg og verdens tykkeste aksent.

Denne koselige far/sønn-stunden fungerer som grunnleggende opplæring, og vi blir innført i spillets spesielle finesser. For eksempel western-utgaven av bullet time, som zoomer inn på fiendene og lar deg utføre presisjonsskyting nesten uten at noen rekker å røre deg. Videre får vi vite detaljene rundt nærkamp (vår helt er utstyrt med en kniv, og i motsetning til mange andre spill er det et meget aktuelt våpen som ofte hjalp oss ut av knipe).

Et av de stiligste elementene er likevel hesteridning, som føles veldig intuitivt og samtidig til en viss grad realistisk. Du kan presse hesten din hardere og få den til å sprinte ved å trykke inn en bestemt knapp, og den viser seg til å være et uvurderlig verktøy både som transportmiddel og ikke minst et våpen. Hesten kan trampe ned motstandere, og du er fri til å skyte fra dens rygg.

Innen kort tid blir faren, Ned, drept av en mystisk prest, men før han dør rekker han å avsløre en hemmelighet. Derfra begynner din ensomme jakt på sannheten og hevn, og historien er såpass godt fortalt at den holder oss fenget og interessert.

Ikke minst takket være et fargerikt og spennende persongalleri, godt produserte filmklipp og glimrende stemmeskuespill (hatten av til Kris Kristofferson som Ned og en rekke andre B-skuespillere som leverer gode prestasjoner).

Gun

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Den ville vesten

Derfra av blir spillet en slags western-utgave av Grand Theft Auto, men med langt mer sjarm og personlighet enn halvparten av GTA-klonene fra de senere år.

Du får altså tilgang til en åpen verden (som riktignok ikke er spesielt stor) med oppdrag plassert rundt omkring. Oppdragene som utgjør en del av hovedkampanjen finnes som regel i byene, og kan tilsynelatende virke kreative og varierte.

Lite krevende

Altså, flere av dem er definitivt over gjennomsnitts morsomme, men en rekke av oppdragene ender opp i forutsigbar og ukomplisert skyting, der du strengt tatt ikke gjør annet enn å massakrere flere titalls slemminger. På de lettere vanskelighetsgradene gir spillet så å si ingen utfordring, og oppdragene flyr raskt av gårde.

Ikke misforstå, størsteparten av kampanjen er god underholdning, der en underliggende kreativitet og skaperglede jevnlig kommer til overflaten. Men det kunne vært bedre, mer involverende, og holde på spenningen mer.Det hjelper ikke når de valgfrie sideoppdragene, som gjerne krever at du fanger en rømt forbryter, stopper fylleslagsmål eller kidnappinger, faller i ensformighetens felle.

Og det er over alt for fort. Hovedkampanjen får du unna på en god dags spilling, og i løpet av en dag til har du sett det aller meste spillet har å by på.

Sideoppdragene er til en viss grad påkrevd, da de generer erfaring, som gjør deg stødigere, sterkere og mer treffsikker. Noe som blir nyttig ved noen av bosskampene. Videre tjener du penger på dem, som kan brukes til å oppgradere våpen og utstyr. Oppgraderingene kjøper du hos handelsmenn som venter på deg i og utenfor byene.

Ikke alt like pent

Den visuelle siden av spillet gjør til å begynne med et godt inntrykk, når vi ser på de flott animerte og detaljerte hovedpersonene. Verdenen rundt er mindre imponerende, da teksturene ikke hører til de skarpeste vi har sett. Men designen på det ene, store brettet som spillet består av er imponerende.

For å oppsummere altså: Vi elsker western-tematikken, spillets gode fortelleregenskaper, de morsomme oppdragene og den tydelige kjærligheten som spillet preges av. Men vi er skuffet over den korte varigheten, litt ujevne grafikken og det store antallet nesten like oppdrag. Vi ser frem til en oppfølger, og håper på en skikkelig forbedring!

Stikkord: spilltester, testprodukt, xbox_test