Ved siden av Doom og Wolfenstein, er Quake en av de mest klassiske skytespillene i historien. Og i disse dager er tiden inne for oppfølgere: Doom III kom ut i fjor høst, Quake 4 er i butikk i dag, og et nytt Wolfenstein-spill er under utvikling.
De tre tidligere Quake-spillene varierte mye i tematikk. Det første var ikke stort mer enn en grafisk oppdatering av Doom, men var blant de første spillene som bruke fullt polygonale omgivelser og eksperimentere med internettspilling. Quake 2 flyttet grafiske grenser videre, og introduserte oss til den onde Strogg-rasen, hvis planet vi angrep. Det tredje Quake-spillet konsentrerte seg kun om flerspiller, og perfeksjonerte deathmatchmekanikken.
Tilbake til singleplayer
Quake 4 fokuserer igjen på en enkeltspillerkampanje, som tar opp tråden direkte fra Quake 2. Det betyr at vi igjen kjemper mot Strogg på deres planet, men denne gangen spiller du ikke som en ensom marinesoldat. Helten har fått både et navn og en hel hær i ryggen.
Det er umulig å ikke nevne Doom III mens vi snakker om Quake 4. Spillene bruker samme grafiske teknologi, og mange av elementene er også temmelig like. Men fjorårets Doom fokuserte på å skremme oss med monstre som enkeltvis hopper ut av skap, brukte mørket som et virkemiddel, og hadde tendenser til å bli for langtekkelig og repetitivt til tider.
Annonse
Quake 4 er i mye større grad et actionspill – selv om vi klarte å skvette et par ganger. Et langt større antall motstandere sendes mot oss, det klaustrofobiske preget er borte, og en lommelykt er faktisk fastmontert på maskingeværet – og går ikke tom for strøm! Selv om Quake 4 er betydelig lysere enn Doom III, er det fortsatt behov for kunstig belysning i noen omgivelser.
Men viktigst av alt er enkeltspillerkampanjen kortere, mer variert og mer spennende enn Doom III.
Vi har de største gunnerne!
Vi blir kastet ut i en utrolig hektisk kamp bare sekunder etter oppstarten. Med treffsikre marinesoldater i ryggen klarer vi å kvitte oss med flesteparten av de biomekaniske Strogg-soldatene, og oppdager at spillet fokuserer mye mer på lagarbeid enn noen av id softwares spill har gjort tidligere.
Selv om vi ikke kan gi ordre til medsoldatene eller påvirke dem på andre måter, blir vi ofte backet opp av tre-fire kamerater. Andre ganger får vi i oppgave å eskortere nøkkelpersoner, men disse er heldigvis ikke forsvarsløse. Det imponerer oss med Quake 4, de fleste andre spill har tendenser til å gjøre lagkamerater fullstendig udugelige, men her er de godt utstyrt og flinke til å skyte.
Videre er noen av medsoldatene leger og teknikere, og kan både fikse på din rustning og helsenivå. Til slutt får du med jevne mellomrom også oppgradert våpnene dine av de andre marinesoldatene. For eksempel vil haglen din kunne lades om raskere og nailgunen vil kunne låses inn på forskjellige fiender.
Den andre, store nyheten i Quake-serien er muligheten til å bruke kjøretøy. Ved et par anledninger får vi kjøre tanks og styre en tobeint robot med tung bevæpning. Brettene som krever bruk av disse er imidlertid ikke mer enn lineære skytegallerier som ikke akkurat krever store kunnskaper.
Enkeltspillerdelen i sin helhet krever ikke mye hjernekapasitet, mangler en solid historie, gir deg en hel rekke tunge våpen (mange hyggelige gjensyn her, for eksempel railgun) og sender deg av gårde mot horder av gærne monstre.
 |
| Quake 4 |
Id software (og deres venner i Raven, som har stått for utvikling av spillet) ignorerer det meste av siste års utvikling innenfor sjangeren, og leverer det de kan best: Et forrykende actionspill som går unna i hektisk tempo og klarer å underholde stort mesteparten av tiden.
Men vi må ikke glemme at Quake-spillene har vært innovatører når det gjelder flerspiller – og det er på dette området det virkelig har skjedd mye.
Solid på nett
Flerspillerdelen av Quake 4 gjenspeiler den samme innstillingen som preger enkeltspillerkampanjen. Glem intrikate strategier til Battlefield 2, glem realistisk håndtering av våpen og massive kamper der lagsamarbeid er nøkkelordet. Quake 4 på nett gir oss fete våpen og slipper oss løs på hverandre.
Strengt tatt er flerspillervarianten her en oppgradert versjon av Quake 3, med bedre grafikk, noen nye brett og egenskaper. Det handler kun om deathmatch og CTF, quad damage og rocketjumping. Har du spilt Quake 3, vet du nøyaktig hva du får, og nostalgifaktoren er høy, i hvert fall for undertegnede.
Det er en merkelig følelse når et Quake-spill føles som en slags outsider på flerspillermarkedet, i tiden der alle andre strever etter realisme og strategi. Og slik sett føles spillet som en herlig forfriskning, og vi kommer garantert til å tilbringe mye tid med det fremover.
Doom III-motoren brukes for alt det er verdt i Quake 4. Borte er de noe plastikkaktige ansiktene og identiske omgivelser, når ser menneskene enda mer realistiske ut, og med mer fokus på utendørsområder er variasjonen ivaretatt.
Detaljnivå fra himmelen
Jo da, det er fremdeles mye trange, innendørs ganger med metallisk utseende, men rent kunstnerisk er Quake 4 langt mer gjennomført enn Doom var, og resultatet er nok et av de peneste spillene på PC-plattformen i dag. Naturlig nok koster dette en del kroner i maskinvare, og alternativt kan du vente på Xbox 360-versjonen som mest sannsynlig kommer til lanseringsdagen 2. desember.
Lyden er også utvilsomt spillets lyspunkt. For det første er våpenlydene imponerende saftige, spesielt maskingeværet er nesten tinitus-fremkallende. Stemmearbeidet til skuespillerne er også av høy kvalitet, og musikken, som krydrer stemningen fra tid til annen har en stemning som minner oss noe om Terminator-lydsporet. Og det er ingen dårlig ting.
Vi er meget godt fornøyd med Quake 4. Til tross for den fullstendige mangelen på innovasjon, klarer utviklerne å levere en actionfest vi har sjelden sett maken til, med hektiske og brutale kamper – og en underholdende flerspillermodus som bringer tilbake minner fra klassiske Quake-kamper. Det er et spill av den gamle skolen, og alle med et nostalgisk blikk bør ta en titt på det snarest!
Annonse
