Annonse


SPILLTEST: The Hulk

The Hulk-spillet fra 2003 fulgte etter storfilmen om den grønne kjempen, og hadde helt klart sine øyeblikk. Men kjedelige snikesekvenser og ustabil styring ødela totalopplevelsen.Når kommer utviklerne med en oppfølger, som denne gangen står på sine egne bein, uten å ha forbindelse til noen Hollywood-filmer. Dette spillet gir oss også et mye mer underholdende bilde av superhelten, da Bruce Banner-sekvensene er borte for godt, og spillet fokuserer på det Hulk kan best. Ødelegge.

Massiv destruksjon er stikkordet hele spillet gjennom. Hulken har en styrke som kan velte hele bygninger, og utviklerne gjør en utmerket jobb med å vise de ekstreme kreftene som er i sving her.

Plottet i spillet klarer vi ikke å henge oss spesielt oppi, alt vi vet at Hulkens fiender forsøker å skape nye supervåpen for å fjerne helten en gang for alle. For entusiastene spiller det sikkert likevel en stor rolle at mange av Hulkens motstandere fra de klassiske tegneseriene dukker opp som bosser. Spillet behandler definitivt kildematerialet med respekt, og prøver ikke å fjerne seg for mye fra Hulkens opprinnelse.

Åpent, men ikke helt

Hulk forsøker seg på en åpen struktur, som så alt for mange spill har gjort de siste årene. Åpenheten er imidlertid ganske falsk – oppdragene som omhandler hovedhistorien må gjøres i riktig rekkefølge, men du kan når som helst ta et avbrekk og bare bevege deg rundt i spillverdenen uten begrensninger.

Annonse


Det finnes også et stort utvalg av tilleggsoppdrag, som faktisk er svært kreative og underholdende. Disse oppdragene kan du ta når som helst og i hvilken som helst rekkefølge, og består av diverse minispill. De enkleste krever bare at du løper fra sted til sted så fort som mulig eller redder folk fra en brennende bygning, men etter hvert blir disse sideoppdragene mer kompliserte.

Tar du deg tid til å utføre disse, tjener du poeng, som senere kan brukes til å kjøpe nye bevegelser til Hulken. Poeng får du for så vidt også for alt mulig annet du gjør i spillet, men den beste måten å tjene dem fort på er altså å gjøre tilleggsoppdragene.

Spillet består i hovedsak av to store områder – byen og bygda. Det hele begynner i byen, der du kan hoppe mellom skyskrapere og bli jaget av tanks i smale gater. Ute på landet domineres landskapet av fjell og flere åpne områder.

Hulkens flotte utvalg av bevegelser er spillets store stjerne. Han kan løpe, hoppe ekstremt høyt, klatre til toppen av selv de høyeste bygningene, løfte gjenstander og kaste dem på motstandere eller knuse biler og bruke dem som våpen. Videre ut i spillet får du mulighet til å handle flere og flere nye triks og bevegelser, du lærer deg å bruke nye angrepskombinasjoner, bruke nye våpen og utføre spektakulære angrep som knuser absolutt alt i nærheten.

Rundt om i spillets verden finnes det grønne ”piller” som gir deg ekstra helse. Når du spiser nok av dem, går Hulk over i en enda kraftigere modus, der du kan bruke spesielle angrep som ellers ikke er tilgjengelige. Disse angrepene er ekstremt kraftige, og har reddet oss ut av mang en situasjon.

Knyttneve-makt

Den rå styrken til Hulken lar deg knuse og ødelegge det aller meste, og det er der spillets sjarm ligger. I og med at du kan løpe fritt rundt mellom hovedoppdragene, er det svært underholdende å bruke denne tiden på å bare kose seg og mose alt som kommer i veien.

Mange av hovedoppdragene senere i spillet har imidlertid tendenser til å frustrere oss, da de ofte består av flere deler, uten noe mellomlagring. Det skal gjerne ikke så mye til før vi må begynne på nytt, når både tanks og helikoptre angriper fra alle retninger og du blir truffet av en rekke raketter samtidig. Riktignok er det gjerne et triks som skal til for å løse de fleste situasjoner, med litt tankeaktivitet finner man alltid veien ut av selv de vanskeligste oppdragene, men vi ble likevel irritert på spillet alt for ofte.

Bosskampene dukker opp med jevne mellomrom, og naturlig nok varierer i vanskelighet – men for det meste er det god, gammeldags slåssing mot gigantiske motstandere som også krever en del planlegging og strategi på forhånd.

The Hulk: Ultimate Destruction

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Hyggelig overraskelse

Vi kunne ikke unngå å sammenligne Hulken med fjorårets ganske så flotte Spider Man 2 – et spill som også gav oss en åpen verden og stor frihet i forhold til hvordan vi skulle gå frem. Men Spider Man led av repetitive sideoppdrag og diverse andre mindre feil – Hulk derimot, har mer dybde i sine brett, men varer ikke dramatisk lenge, og de to områdene spillet foregår over blir også noe slitsomme etter hvert.

Men Hulk-spillet føles mye mer levende og organisk enn den noe statiske Spider Man 2. Muligheten å oppgradere det grønne monsteret med nye bevegelser, den jevnt økende motstanden fra hæren og andre Hulk-hatere, samt intelligente oppdrag gjør at totalpakken blir underholdende. Mye mer underholdende enn det forrige spillet, i hvert fall.

Vi testet Xbox-versjonen av Hulk, og grafisk er det hele fornøyelig, om ikke spesielt banebrytende. Spillet benytter seg ikke akkurat av noen fantastiske spesialeffekter eller nyskapende visuelle teknologier, men viser oss en fargerik verden der den svære Hulken uten tvil er midtpunktet (bare se på størrelsesforholdet mellom Hulk og menneskene rundt). De bybaserte brettene på begynnelsen er kanskje litt ensformige rent utseendemessig, men Badlands-området imponerer mye mer. Alt i alt, grafikken er godkjent, selv om den ikke flytter grenser akkurat.

Hulk: The Ultimate Destruction er blitt et veldig underholdende actionspill, som i det store og det hele handler om en ting: rå styrke. Hulkens personlighet vises på en riktig måte, integriteten ivaretas, og vi gliser av fornøyelse (med unntak av de gangene vi frustrerer oss over vanskelige oppdrag). Vi anbefaler spillet til alle Hulk-elskere!

Annonse