Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Blir dette Mac-ens død?

Ett ord oppsummerer reaksjonene etter at det ble kjent at Apple går over til Intels Pentium-plattform: Helligbrøde.

Kommentar Tore Neset
Prosessortypen har vært det som etter Mac-fanatikernes oppfatning har skilt Apples maskiner fra resten av PC-verdenen i alle år. Dette på tross av lavere hastighet (Apple har ikke helt greid å overbevise oss om at en Apple-Gigaherz er dobbel så rask som en Intel-Gigaherz…) og mindre innovasjon hos IBM og Motorola enn hos AMD og Intel.

Hemmelige forbindelser

IT-analytikere har i årevis fortalt Steve Jobs at han må «switche». Men han har ikke villet høre på det øret, og har offisielt forklart verden at han fortsatt er komfortabel med Power PC-prosessorer fra IBM.

Den seriøse finansavisen Wall Street Journal har i flere måneder hardnakket hevdet at det har foregått forhandlinger mellom Intel og Apple i hemmelighet. I dag slår de det fast, sammen med ikke mindre seriøse kolleger i New York Times og CNet News.com.

Standard PC

I løpet av morgenen har nettet summet av mer eller mindre forvirrede og lettere aggressive Mac-tilhengere. De mest optimistiske tror dette kan bli en ny giv fra selskapet. De mest pessimistiske mener at Apple nå blir som enhver annen PC-produsent: Standard PC-vare i litt penere innpakning.

Sannheten er at Mac har vært standard PC så å si fra første dag. Alt unntatt prosessoren er likt det som sitter i PC: Fra strømforsyning og minnekort til DVD-brenner, grafikk- og lydkort. Det sitter allerede Intel-komponenter i enkelte Mac-er, og harddiskene er gjengangere fra de kjente produsentene.

Den store forskjellen ligger i utseende og operativsystem. Apple har ganske effektivt greid å selge ideen om den unike, brukervennlige designmaskinen – de siste årene godt hjulpet av den enorme suksessen til iPod.

Visst ser det lekkert ut, både skallet utenpå og på skjermen. Her har utrolig nok ikke produsentene av Windows-maskiner fulgt med i timen. En designmaskin med Windows ser med enkelte hederlige unntak fortsatt ut som et slags gutteromsmareritt – en maskin du vokser fra når du er ferdig med den verste spillalderen (om noen gang…). Og resten? Ur-kjedelig kontorvare!

Mens Mac gleder enhver interiørbevisste kvinne og mann med rene, hvite linjer og minimalt med plassforlangende. Samt en «virker rett ut av boksen»-følelse som Windows så langt ikke har kunnet matche 100 prosent.

Ikke perfekt

Problemer som støy og ustabil programvare er langt på vei løst i Windows-verdenen – problemer som Apple var tidlig ute med å løse. Men antallet kræsj har steget dramatisk på vår Mac etter at den nye Tiger-versjonen (10.4) av OS X ble installert, og viften på samme (vel å merke et par år gamle) maskin har det med å starte atskillig oftere enn før under den økte belastingen som et nytt operativsystem innebærer.

Dagens Pentium M-baserte Centrino-maskiner er raskere enn Apples topp spesifiserte Powerbook-maskiner.

Kan miste troen

Og hei! – Apple var lovlig seint ute med å støtte USB 2, og holdt farlig lenge på FireWire som det eneste saliggjørende.

Som medlem i Intel-familien får de kanskje tilgang til nyhetene litt før, samtidig som Intel kanskje får et par godbiter fra dem.

At Apple skulle bli et rent programvarefirma og levere OS X for PC tror vi ikke før vi får se det. Skulle det mot formodning skje, er vi villige til å gi de mest pessimistiske Mac-evangelistene rett: Da er det på tide å bli «ateist»!

Stikkord: mac, Maskinvare