Hopp til navigasjon Hopp til innhold

TEST: Splinter Cell: Chaos Theory

Superagenten Sam Fisher er tilbake i den tredje utgaven av spillserien Splinter Cell. Utrolig nok er spillet mye bedre enn før.

Sam Fisher har tatt verden med storm siden han dukket opp på Xbox for noen år tilbake. Ubisoft har selvsagt skjønt at de kan melke denne pengekua og slipper nå oppfølgere før folk er ferdig med å spille forrige versjon. Overraskende nok i en slik situasjon blir spillene faktisk bedre og bedre.

Klare forbedringer

For Splinter Cell: Chaos Theory, som er tredje spill i serien, er utvilsomt det beste. Ubisoft har klart å forbedre spillet på alle områder. Enspillerdelen er større, mer åpen, mer realistisk og mer spennende enn noensinne, for ikke å snakke om den utrolige multiplayer-funksjonen.

Mange vil nok også tro at det ble tøft for Ubisoft å forbedre grafikk og lyd fra forrige spill, men neida. De skaper en stemning og spenning som overstiger de fleste spillene vi har sett. Man har ofte angst der man står og venter på klar bane, bare for å høre at en vakt sniker seg inn på deg fra den andre enden.

Det eneste som er synd når det gjelder grafikken er at i et slikt spill der målet er å liste seg stilt på tå i de mørke krokene blir det ofte litt mørkt. Riktignok er dette grunnen til at det blir såpass spennende som det gjør, men det fører også til at man ofte går rundt med nattkikkerten og ikke får med seg den flotte grafikken.


Se videoklipp fra Splinter Cell: Chaos Theory

Virkelighetsnært

Splinter Cell-spillene har hele tiden vært blant de spillene som har fokusert mest på å ha en relativt realistisk historie. Det er vel også en av grunnen til at Tom Clancy har satt navnetrekket sitt på det. Denne gangen er de tåpeligste elementene fjernet og fokuset på realisme er sterkere enn noen gang.

Allikevel sitter humoren løst, spesielt i dialogen mellom Sam og vaktene han har en høne å plukke med. Han har da også noen spydigheter på lager til hovedkvarteret. Dette trengs for å få et avbrekk i det ellers så intense spillet.

Mange spill lider under svake stemmer og slett skuespill, men her er det utvilsomt skuespillere som kan yrket sitt. Ingen tvil om at Ubisoft ikke sparer på kronene når det gjelder topptittelen sin.

Her ser du skjermbilder fra Splinter Cell: Chaos Theory på Xbox og PC

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Best på multiplayer

Single player-delen er som sagt både større og mer spennende enn noensinne. Det eneste er at spillet kan virke i overkant enkelt. På den enkleste vanskelighetsgraden løper man gjennom uten noen problemer i det hele tatt. Man blir imidlertid belønnet for å holde seg unna unødvendig vold, så dette er sjelden noen god idé.

Heldigvis får man en oppsummering med prosentvurdering etter hvert oppdrag. Her kan man se alle statistikker og eventuelle feil som er gjort, noe som faktisk gjør at det legges litt prestisje i å klare det feilfritt (altså prøver man ofte igjen og igjen).

Allikevel er det multiplayer-delen som imponerer mest, som er kraftig forbedret siden forrige gang. Man samarbeider enten med én eller flere andre, på korte oppdrag eller én lang kampanje. For fans av serien vil dette utvide spillets levetid med utallige timer.

Bak fiendens linjer

Ikke noe spill klarer å gjøre det like realistisk og spennende bak fiendens linjer som Splinter Cell-serien. Nå er serien også oppgradert med mange nye muligheter, som datahacking og angrep ovenfra. Alle forbedringene gjør at Chaos Theory vil ende opp som et av årets beste spill

Splinter Cell: Chaos Theory bør derfor kjøpes inn før våren kommer for fullt. Ikke vent til været blir så fint kjærester eller samboere maser om at man må ut. Det ødelegger all moroa.

Stikkord: spilltester, testprodukt, xbox, xbox_test