Hopp til navigasjon Hopp til innhold

TEST: Donkey Kong – Jungle Beat

Nintendo slipper sitt andre trommespill, og denne gang trenger en banansugen Donkey Kong hjelp av dine dundrende håndflater til en vill ferd etter frukt.

Nintendo gledet mange med å i fjor slippe noe så skrudd som et bongotrommespill. Her fikk man bongos med på kjøpet, og så var det bare å tromme i takt med musikken så godt man kunne. Donkey Konga viste seg å være overraskende morsomt og spillervennlig, til glede for barn av alle aldre (men kanskje ikke deres naboer).

Men nå tas altså trommekonseptet et skritt videre i Donkey Konga: Jungle Beat. Nå er det ikke lenger om å gjøre å holde takten. I stedet har Nintendo bestemt seg for å lage det som i utgangspunktet er et relativt ordinært plattform-spill der Donkey Kong flyr rundt og samler frukt – bortsett fra at du rett og slett styrer vår favoritt-apegutt med bongotrommene i stedet for med håndkontroller.

Prinsippet er enkelt. Du beveger det til høyre ved å slå høyre tromme, og bruker venstre tromme til å bevege deg i motsatt retning. Når du slår begge trommene samtidig, hopper du, og klapper du i hendene (eller slår på siden av trommene) griper DK etter ting som er i nærheten.

Veldesignet

Etter at man først har blitt vant til tanken og kommet inn i den rette hamremodusen, fungerer det faktisk helt ålreit. Brettene er varierte nok til at de frister til gjenspilling flere ganger, og med jevne mellomrom ender du opp i nærkamp med en av fire slemminger («bosser»). De blir mer utfordrende etterhvert, men er lette å komme seg forbi når man først har skjønt hvordan.

Spillprogresjonen er heldigvis også slik at det hele er ganske lett å komme i gang med, men vanskelig å mestre. Skal man dra de råeste comboene, hoppe/fly lengst mulig uten å treffe bakken, og oppnå best mulig poengresultat er det bare å legge seg i hardtrening.

Donkey Kong: Jungle Beat

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Grafikken i dette spillet er forøvrig nydelig. Brettene er dyktig og fantasifullt satt sammen, og alt fra Donkey Kong selv til det minste lille kryp han treffer på er fabelaktig tegnet og animert. Riktignok er du «zoomet» veldig langt tilbake mesteparten av tiden når du spiller, men det hele tar seg bare enda bedre ut når kameraet innimellom skyter fremover og får med seg handlingen på kloss hold.

For fysiske spillere

Jungle Beat scorer høyt på innovativitet. Hvorfor skal du ønske å spille et plattformspill med bongotrommer i stedet for med den vanlige håndkontrolleren? Jeg aner egentlig ikke. Men det er utvilsomt både annerledes og morsomt, og det får deg til å spille med hele kroppen. Du blir liksom revet med i spillet på en litt annen måte, og sannsynligvis går man også litt fortere lei – om ikke annet fordi det er fort gjort å slite seg ut på all tromminga.

Er du allerede en fornøyd eier av Donkey Konga er Jungle Beat et ekstra aktuelt kjøp, siden du da får et ekstra sett med trommer å leke deg med. For selv om Jungle Beat bare er et solospill, er Donkey Konga definitivt morsomst når man er et flertallig bongo-orkester.

(Hvis noen skulle lure: Det er fullstendig mulig å spille Jungle Beat med vanlig håndkontroller, men det er ikke halvparten så gøy – og faktisk en smule vanskeligere.

Stikkord: gamecube_test, spilltester, testprodukt