Goldeneye: Rogue Agent (som forøvrig ikke har noe å gjøre med Nintendo 64-klassikeren) markedsføres heftig som spillet der du kan dominere verden, spille superskurk, være ondere enn noensinne, og endelig ta rotta på James Bond.
Nuvel.
Når sant skal sies følte jeg meg ikke spesielt ond i det hele tatt, der jeg som Goldfingers utsending sprang rundt og drepte hundrevis av Dr. Nos håndlangere som om det skulle være et hvilket som helst annet snilling-spill.
Historien er et litt rotete oppkok av onde intensjoner, og tillegg til AuricG og Dr. No blir det blant annet gjensyn med Scaramanga, Oddjob, Onatop, og Pussy Galore. Det er mulig noen 007-fans vil rynke litt på nesen av å se skurker fra vidt forskjellige Bond-epoker rørt sammen i en slags cabaret, men det er forsåvidt ikke noe mer anakronistisk enn at Bond selv ikke har blitt en 90 år gammel lommekreft-pasient med utlagt lever og årsabonnement på viagra.
Annonse
 Se videoklipp fra Goldeneye: Rogue Agent |
Middelmådige saker
Rogue Agent fungerer på sett og vis som grei underholdning, men på et veldig grunnleggende og intetsigende nivå. Her kan du løpe deg gjennom brettene og meie ned dusinvare-fiender på løpende bånd. Fiender popper gjerne opp fra ingensteds hen, og fordufter utav syne selv før de treffer bakken.
I likhet med i Halo 2, kan man plukke opp et våpen i hver hånd, noe som gjør plaffinga litt mer interessant. Men det veier likevel ikke helt opp for slapp, lineær level-design, dårlige kontroller (du kan ikke engang hoppe), og et endeløst gå-fra-rom-til-rom-og-skyt-alt-syndrom.
En ekstra dimensjon legges riktignok til ved at ditt ekstremt avanserte kybernetiske øye (som forøvrig ga deg skurkenavnet Goldeneye), kan brukes til å se gjennom vegger, hacke datamaskiner og knapper, brukes som elektromagnetisk skjold, og i korte øyeblikk sette fiendens våpen utav spill. Dessverre viser dette seg å ikke være så fryktelig morsomt som det kanskje kan høres ut som, men gadgets er nå engang en viktig del av Bond-stemningen.
En annen gimmick er at rundt omkring på brettene og spillarenaene finner finner du diverse mekanismer og feller som det går an å lure fiendene inn i. Dette kan være alt fra fallemmer i gulvet og gasskamre til ildsprutende dragestatuer og kuldemaskiner, og kan bidra til et og annet lattermildt øyeblikk – særlig i flerspiller-modus, op du får ekstrapoeng for å bruke dem.
 |
| Goldeneye: Rogue Agent |
Best med flere
Og her kommer vi faktisk inn på den eneste grunnen vi kan komme på for å bruke penger på dette spillet – muligheten for å springe rundt og skyte andre spillere. Rogue Agent har nemlig en ganske forseggjort multiplayer-funksjon, der man enten kan spille fire stykker på én maskin, eller via Xbox Live (PS2-versjonen har også nettstøtte).
Du må riktignok dessverre spille deg gjennom solo-kampanjen for å få åpnet opp en del av flerspiller-brettene, men her åpner likevel Rogue Agent for en god del real skytemoro.
Vil du kose deg på egen hånd med et spennende Bond-spill full av sjarm og spennende oppdrag, så er dette spillet dessverre ikke noe for deg. Da gir EAs Everything or Nothing langt mer valuta for pengene. Men for lett tilgjengelig og upretensiøs agentplaffing blant venner, online eller ikke, så gjør Rogue Agent susen.
Annonse
