TEST: LOTR – The Third Age

Heldigvis har ikke Electronic Arts gått i samme fellen som LucasArts, som har masseprodusert Star Wars-spill med svært varierende kvalitet og vannet ut merkenavnet til det latterlige. LOTR-spillene fra EA har jevnt over vært gode, og LOTR: The Third Age føyer seg elegant inn i rekken, og fremstår samtidig som et friskt pust ved å være det første rollespillet i serien.

Handlingen er lagt tett opp til filmene, men i stedet for å spille Frodo, Aragorn, Legolas & Co. besettes hovedrollene av et slags B-team. Du spiller nemlig et «alternativt brorskap» (komplett med alv, dverg og kriger) som følger hakk i hæl etter heltene i filmen…lik det eller ei.

Annonse

Se videoklipp fra LOTR: The Third Age

Konstant strid

LOTR: The Third Age er først og fremst en kampsimulator lagt til Peter Jacksons filmtroligi. Kort fortalt blir du dratt gjennom en lineær variant av den kjente og kjære historien mens det hele er ivrig krydret med turbaserte slåssesekvenser.

Her er det ikke snakk om dialoger, gåter og oppgaver å løse utenom å drepe troll, orker, gobliner, Uruk-Haier og annet mytisk utyske. Gjenstandene du finner er ene og alene kamporienterte. «Rollespill og rollespill, fru Blom…», vil kanskje noen innvende…

Men moro er det uansett, det sørger den fabelaktig produksjonen for. Electronic Arts melker naturligvis filmlisensen sin for alt det er verdt, og pøser generøst på med videoklipp, figurer og stemmeskuespill for å sette den rette stemningen. Grafikk og animasjoner er likeledes gjennomgående imponerende, og det spilles sterkt på den hyggelige gjenkjennelsesfaktoren fra filmtrilogien.

Kampsystemet er av den turbaserte sorten, og er mer eller mindre rappet direkte fra Final Fantasy-spillene. Men dessverre er det ikke like godt gjennomført i LOTR: The Third Age.

LOTR: The Third Age

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Grei skuring

OK, det er noen unntak – for eksempel kampen mot den ekstremt heftige Balrogen dypt inne i Moria- men stort sett er spillet rett og slett veldig enkelt. Du kjemper deg gjennom kamp etter kamp uten den minst frykt for å noensinne stryke med, og det er så mange mekanismer her som bidrar til å fjerne enhver form for utfordring.

For eksempel så får alle rollefigurene dine fullt opp med hitpoints og actionpoints (som du bruker til å utføre spesiell angrep og bruke magi) hver gang du lagrer, såvel som hver gang en av personene stiger i grad. Og stige i grad, ja det gjør de så og si i hver eneste kamp. Erfaringspoengene renner inn kontinuerlig, og det er nesten så du blir lei av å måtte trykke deg gjennom menyene for å fordele nyvunne egenskapspoeng etter hver eneste kamp.

Dessuten bærer både magi og kampsystem preg av å være ganske så tilgivende i spillerens favør. Er ikke sikkert alle vil henge seg så mye opp i det, men for min del virker det litt rart at spillet er så ubalansert når den så godt som eneste interaktive delen av spillet består av et intrikat kampsystem. Du gjør nemlig ikke annet enn å slåss her, og siden utfordringene er få er det først og fremst suget etter å se nye kule animasjoner, fiender og grafisk påkostede spillmiljøer fra Tolkien-universet som driver det hele fremover.

Med det sagt, så er LOTR: The Third Age likefremt et underholdende og visuelt imponerende spill som vil være midt i blinken for Tolkien-fantaster som er på utkikk etter en mild inngangsport til actionrollespill-sjangeren.

Annonse
Annonse