Krangel om digitalt NRK-arkiv

NRK digital-TV

NRK digital-TVNRK har så langt bare brukt 70 millioner på de nye arkivene. I forslaget til statsbudsjett foreslår Regjeringen ytterligere 80 millioner kroner til arkivdigitalisering neste år.

Nær en halv milliard

NRK har kostnadsberegnet jobben til 200 millioner kroner. Får årets statsbudsjett gjennomslag, er arkivene godtgjort med 460 millioner øremerkede kroner – og dermed fullfinansiert mer enn to ganger. NRK avviser på sin side at de har fått alle disse pengene til arkivdigitalisering og regner med «å ha kommet langt mot slutten av tiåret». Det indikerer at prislappen over statsbudsjettet kan komme opp i nærmere en milliard kroner før de nye arkivene er på plass.

Øremerket

Kulturdepartementet har i løpet av seks år ikke ført kontroll med bruken av de øremerkede midlene. De hevder det er opp til NRK selv å forvalte midlene. I løpet av de to til tre siste årene er store NRK-underskudd snudd til små overskudd. Uten digitaliseringsmillionene ville det fortsatt vært store underskudd.

Annonse

Fra 1999 er det lagt inn ekstraordinære økninger i kringkastingsavgiften (les: lisensen) for å få digitalisert arkivene, som NRK selv betegner som «nasjonens minnebok i lyd og bilde gjennom 70 år». For perioden 1999 til 2004 har NRK mottatt om lag 380 millioner kroner. For 2005 kommer ytterligere 80 millioner kroner inn i digitaliseringskassa – 45 kroner fra hver av landets 1,755 millioner lisenser.

Likevel skriver NRK i årsmeldingen for 2002 at dagens inntekstgrunnlag ikke gir anledning til digitalisering av arkivene. Der opplyser de at jobben vil koste 200 millioner kroner.

Allerede da NRK skrev dette i årsmeldingen burde de vært ferdig med jobben. Til da hadde NRK allerede fått rundt 250 millioner kroner for å få alt inn på digitale filer.

Ulike oppfatninger

Ekspedisjonssjef Roy Kristiansen leder Medieavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet. Han understreker at økningen i kringkastingsavgiften er begrunnet med digitalisering av arkivene. Samtidig sier han at departementet ikke har kontrollert om de øremerkede kronene faktisk har gått til det uttalte formålet.

– Det er opp til NRK å bestemme fremdriften av prosjektet, men vi forutsetter at de bevilgede pengene skal brukes til dette, sier Kristiansen, som ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.

Programsjef Bjarne Grevsgard, som leder Arkiv & Research, er forundret. Han husker bestemt at disse pengene skulle gå til NRK almene digitalisering, som kanalene Alltid klassisk og Alltid nyheter og arkivet da prosjektet ble satt i gang i 1999.

Grevsgard er en av nestorene i dagens NRK, tidligere P2-sjef og fartstid tilbake til innringingsprogrammet Hei og Ungdommens radioavis på begynnelsen av 1970-tallet.

Uklart statsbudsjett

Han blir forbauset da vi konfronterer ham med opplysningene fra Kristiansen om at 380 millioner kroner er øremerket digitalisering av arkivene. NRK har oppfattet disse midlene som finansiering av NRKs totale digitalisering innen radio og fjernsyn, forklarer han.

– Budsjettet kan leses på flere måter. Vi har oppfattet det som om disse pengene skal gå til digitalisering, blant annet av arkivene, sier han – med henvisning til side 110 i budsjettet fra Kultur- og kirkedepartementet. Her står det at midlene blant annet skal gå til digitalisering av arkivene.

Selv om ekspedisjonssjef Kristiansen er inneforstått med at saken er fremstilt på to måter i årets statsbudsjett, avviser han på direkte spørsmål en slik tolkning. – Det er omtalen på side 120 som er gjeldende. Der står det at pengene skal gå til digitalisering av arkivene, sier han.

– Langt igjen

Mye gjenstår før digitaliseringen av arkivet er på plass. Framdriften avgjøres av hvor stort trykk vi setter på dette, forklarer Grevsgard.

– Vi har interne planer, og tar sikte på å ha kommet langt på slutten av dette tiåret, sier han.

Han forteller at NRK har brukt litt av digitaliseringspengene som de har fått fra Stortinget på arkivet, men at det gjenstår «betydelige summer» før det er på plass. Totalt har statsradioen i samarbeid med Nasjonalbiblioteket brukt oppunder 70 millioner kroner på digitalisering av arkivet, opplyser han.

Halvparten er klart

Rundt 40.000 radiotimer, eller rundt halvparten av det som skal digitaliseres, er nå lagt over på filformat, forklarer Grevsgard. Noen piloter er gjennomført på fjernsynssiden, men det meste av jobben gjenstår fortsatt, forteller han.

Den store bøygen på fjernsynssiden har vært og er utbygging av datakapasitet og nettverk mellom lokalkontorer og hovedkontoret på Marienlyst i Oslo. Dessuten er arkivjobben svært arbeidskrevende.

Les også:– Valgerd Svarstad Haugland må svare
– Departementet tar feil

Denne artikkelen er hentet fra vår søsterpublikasjon ITavisen.biz. Opprinnelig publisert i ITavisen Business nr. 18 2004.

Annonse
Annonse