– Nei til streaming på nettet

Fiskvik gjorde oppmerksom på at det er ulovlig å kringkaste det folk sier uten tillatelse. Møteleder og parlamentarisk leder for Venstre Trine Skei Grande bemerket lakonisk at på Stortinget er man mest vant til at folk vil få fram sine synspunkter, ikke holde dem tilbake fra offentligheten.

Mektig mann

Fiskvik er profilert leder for den norske avdelingen av IFPI (International Federation of the Phonographic Industry), den internasjonale platebransjens organisasjon i Norge. Han er en mektig mann i norsk musikkbransje, og styrer blant annet Spellemannsprisen og VG-lista.

Venstres Trine Skei Grande undret seg over Fiskviks streaming-forbud.

Torsdag skulle han legge fram platebransjens sak på et seminar arrangert av Venstre og EFN (Elektronsk Forpost Norge). Tema var kopisikring og retten til å kopiere – et tema som snart skal opp i Stortinget i forbindelse med den norske implementeringen av nye EU-lovgivning.

EU-lov kommer

Det såkalte Infosoc (også kalt EUCD)-direktivet kan gjennomføres ulikt i hvert enkelt land, men det er på det rene at det krever endringer i den norske ådsverkloven.

Signaler fra regjeringen tyder så langt på at fildeling vil bli forbudt – både opp- og nedlasting. Det samme vil endringer av kopibeskyttede filer, slik at de kan spilles på andre plattformer enn de er ment for. Endelig vil regjeringen bevilge 50 millioner kroner årlig til film- og platebransjen for å kompensere for privat kopiering, som fortsatt skal være tillatt.

Del av EØS

EFN er en iherdig motsander av dette, men kjemper trolig for en tapt sak. På møtet i Stortinget kunne Espen Tøndel – advokaten som først anmeldte Jon Lech Johansen (DVD-Jon) til politiet på vegne av filmbransjen – meddele at Infosoc nå er en del av EØS-avtalen. Dermed har Norge i realiteten ikke noe valg. Siden vi ikke er medlemmer, har vi heller ikke hatt innflytelse på direktivets utforming.

Mens EFN og et stort antall norske forbrukere mener de har rett til å kopiere sine DVD-filmer og sine CD-plater, mener platebransjen og filmbransjen de har rett til å beskytte seg mot det samme.

Gradert bruksrett

Fiskvik åpnet med å forklare at platebransjen ser på sine kunder som part i en avtale. Når du kjøper et musikkverk, inngår du samtidig en avtale med plateselskapet om begrenset bruk av verket. Med DRM (Digital Rights Managements)-teknologien kan man gradere denne retten, alt etter hva kunden betaler.

– Vil du høre en låt der og da, betaler du en liten sum for det. Når du har hørt den, er den borte. Om du ønsker å høre den flere ganger og kanskje kopiere den over på en bærbar spiller, betaler du litt mer. Og ønsker du fri bruk og kopiering, må du betale full pris, skisserte Fiskvik.

– Som hotellrom

Han understreket at det er markedet som bestemmer hvilke modeller som fungerer, ikke platebransjen. Samtidig avviste han helt tanken om at en person som har kjøpt en CD kan gjøre hva hun eller han vil med den.

I stedet sammenlignet han musikkjøp med leie av et hotellrom.

– Du har rett til å bo der den tiden du betaler for. Men nøkkelen slutter å virke når tiden er ute. Og du kan ikke ta med deg rommet, sa Fiskvik.

Låse varelageret

Om beskyttelsen ikke skulle fungere, ville platebransjen ha loven i bakhånd.

– Du kan sammenligne oss med en kioskeier. Om han ikke låser varelageret sitt, kan han risikere å få besøk om natta. Og klarer noen å bryte opp låsen, kan han tilkalle lensmannen.

Dårlig kopisikring

Fiksvik forlangte likevel ikke respekt for dårlige kopisikringer som enkelt kan settes ut av spill ved hjelp av tusj eller ved å holde nede «stor bokstav»-knappen på PC-ens tastatur.

– Jeg kjenner ingen som vil lovbeskytte slikt.

DVD-bransjens soneinnedeling mente Fiskvik handler om markedsregulering, og dermed ikke burde være ulovlig å bryte.

Kombinasjonen av effektive kopisikringer og lover som straffer folk som bryter dem er veien å gå, var hans konklusjon.

– Lykke til!

BI-professor Espen Andersen er internasjonal ekspert på hvordan ny teknologi påvirker store selskaper. Han tror ikke på kopisperrer.

BI-professor Espen Andersen tror på lavere pris og mer innovasjon framfor kopisikring og strenge lover.

– Snart kan all musikk som neonsinne er lagd få plass på en spiller på størrelse med en iPod. Da er det bare å ønske lykke til med kopisikringen, bemerket han.

Stadig billigere

Andersen viste en film som ble laget av to 17-åringer med PC på gutterommet for en tusenlapp. Filmen lå ikke stort tilbake for Hollywoods mer påkostede action-produksjoner.

– Når to talentfulle unge gutter kan lage slikt, har filmbransjen et problem. Utstyret blir stadig billigere og teknologien stadig bedre og mer tilgjengelig for folk flest, sa Andersen.

Han påpekte at CD-produktet har stått stille siden det ble lansert på midten av 1980-tallet, og at veien å gå for platebransjen er lavere pris og mer innovasjon.

– Hvorfor lovbeskytte noe som ingen vil ha? Spurte Andersen, som henviste til at kopisikring heller ikke er spesielt populært blant artistene, som jo er platebransjens grunnfjell.

EFN-leder Thomas Gramstad mener at DRM er et slag mot forbrukernes rettigheter.

– Stadig dyrere

Han fikk motbør av sin BI-kollega Terje Gaustad, som er forsker innen medieøkonomi. Han påpekte at det har blitt dyrere å lage film de siste åra, rett og slett fordi teknologien gjør at man kan få til mer.

– Publikum har blitt mer kresne. De forlanger mer av alt.

Fiskvik parerte på sin side at også plateproduksjon har blitt dyrere. Og at alt fra nettbutikker til VG-lista skal ha sin andel. Med andre ord blir de lavere kostnadene spist opp av høyere utgifter.

– Slag mot forbrukerne

Knut Yrvin, ildsjel bak Skolelinux og også aktiv i EFN og Arbeiderpartiet, advarte mot Infosoc/EUCD-direktivet og mente Norge fortsatt hadde en sjanse til å unngå det helt eller delvis.

Mens EFN-leder Thomas Gramstad pekte på at forbrukernes rettigheter får et kraftig tilbakeslag dersom underholdningsbransjen får lovbeskyttelse for sine virkemidler.