Hopp til navigasjon Hopp til innhold

TEST: Sly 2 – Band of Thieves

Vår favorittvaskebjørn er tilbake, denne gang med backup-kjeltringer.

Mens forgjengeren Sly Raccoon: Thievus Raccoonus var en underholdende og pen, men kortvarig og enkel affære, har Sly 2: Band of Thieves langt mer å by på; først og fremst en tilnærmet fordobling av spillets lengde, langt større valg- og bevegelsesfrihet i brettene, og en grafisk utførelse som formelig oser av eleganse og stilsikkerhet.

Bruk av såkalt cellshading-teknikk gir krystallklare farger, flotte kulørte figurer, og et veldig distinkt tegneserie-preg over det hele. Vi sett denne effekten i flere spill tidligere, hvorav det mest ekstreme eksempelet kanskje er actionskyteren XIII, men ingen har foreløpig demonstrert en så suveren kontroll over stilen som gjengen bak Sly-spillene.

Når animasjonene i tillegg er så overbevisende utført, og omgivelsene så fantasifulle og elegant utformet, er det fort gjort å la seg forføre av det visuelle i Sly 2.


Se videoklipp fra Sly 2: Band of Thieves

Morsom røverbande

Heldigvis holder spillbarheten også mål, og vel så det.

Spillet går naturligvis ut på å stjele saker og ting (delene til et robot-monster, for å være mer spesifikk). Siden gjenstanden som regel er meget godt bevoktet, og Sly selv er av den vaskebjørn-rasen som er bedre på handling og akrobatikk enn planlegging, er det sannelig kjekt med gode medhjelpere.

Skilpadden Bentley tar seg av hjernearbeidet, og klekker ut latterlig og unødig kompliserte slagplaner, mens flodhesten Murray er stor og sterk og er kjekk og ha når det trengs litt ekstra muskler.

Sly 2: Band of Thieves

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

En svært velkommen bonus er at man nå innimellom også får anledning til å ta styringen over både Bentley og Murray, som definitivt bidrar til å gi spillet en ekstra dimensjon. Figurene er i tillegg velutviklete, og de snakker også norsk – unektelig en stor fordel for den yngre spillergarde.

Sly hopper, sniker og slenger seg rundt så intuitivt og elegant som man det er lov å håpe på. Kontrollene føles så og si aldri feil, selv om kamaravinklene innimellom kan gjøre det litt vanskelig å få oversikten.

Det er uansett ikke mye vondt å si om Sly 2. Hvis du ikke føler deg avskrekket av tanken på å spille snakkende vaskebjørner og rosa flodhester, så har Playstation 2 neppe bedre plattform-eventyr å tilby akkurat nå.

Stikkord: playstation_test, spilltester, testprodukt