Hopp til navigasjon Hopp til innhold

XBOX-TEST: Fable

Latter og intens action er dine følgesvenner i Fable, rollespillet der du kan være så snill eller så slem som du bare vil.

Fable er det mye omtalte rollespillet fra spillguru Peter Molyneux (Populous, Black & White), der du får utvikle en spillhelt som oppfører seg akkurat slik du ønsker – mens omverdenen rundt ham reagerer dertil. Gjør gode handlinger, og du blir elsket og beundret av alle og enhver. Vær en råtten og ondskapsfull drittsekk, og folk håner deg – eller flykter i panisk frykt, alt avhengig av hvor beryktet du er.

Du begynner spillet som en liten guttunge, og noe av det første som skjer er at familien din blir brutalt myrdet og landsbyen brent ned til jorden. Du gis med andre ord alle forutsetninger for å la denne pjokken gå gjennom oppveksten (og helte-skolen) i bitterhet, motivert kun av et brennende hevnønske. Alternativt kan du naturligvis vie livet til å renske verden for nettopp den ondskap og urettferdighet som førte til din barndoms tragedie.

Ferdighetene til helten din utvikler seg alt etter hva du selv velger å fokusere på. Bruker du pil og buen flittig i kamp, vil det bli mye enklere å kjøpe seg ferdighetspoeng i treffsikkerhet og andre relaterte egenskaper. Fokuserer du derimot på sverdsvinging, eller magi, vil du raskt utvikle deg i disse retningene i stedet. På denne måten kan man i praksis velge om man vil utvikle seg i retning kriger, magiker eller tyv – de klassiske arketypene.

Helt på trynet

På trynet skal du kjenne helten. I hvert fall i Fable, der dine handlinger direkte påvirker utseendet ditt. Jo flere ondskapsfulle handlinger du utfører, som å drepe uskyldige eller å spille på lag med banditter, jo mer fryktinngytende vil ditt åsyn bli. Huden blir blekere, sykelig og arrete, ansiktstrekkene krassere, og etterhvert vil du faktisk begynne å gro horn i pannen. Klærne du velger å gå med, for ikke å si tatoveringer, hårfrisyrer og annet dilldall vil også påvirke både utseende og moraletisk status.

Ikke nok med det – etterhvert vil du lære nye måter å kommunisere med omverdenen på. Alle helter har i utgangspunktet lært seg å knise og fise (!), begge sosiale handlinger som skjelden slår spesielt godt an hos befolkningen. Men med tid og stunder vil du lære å vise finger’n til landsbyboerne, eller møte dem med ondskapsfull latter, frekke underlivsbevegelser – alternativ med fromme lovord og milde unnskyldninger.

Hvorvidt ditt åsyn påkaller panisk frykt eller ekstatisk jubel hos landsbyboerne er fullstendig avhengig av hvordan du oppfører deg.

Alt er del av den store sosiale utfordringen det tross alt er å være helt. Det tar nemlig ikke lang tid før folk begynner å høre om dine heroiske bragder, og etter hvert vil du bli kjendis. Spesielt hvis du tar deg tid til å vise frem dine avhugde zombie-hender, monsterhoder eller andre troféer for folkemengdene, for å virkelig spre ditt gode/onde navn og rykte.

Og med berømmelse kommer naturligvs…damer. Jo mer berømt du er, og jo flottere du staser deg opp, jo mer romatisk interesse vil du høste fra folk du møter (enkelte menn også, faktisk). Du står fritt til å flørte med hvem du måtte ønske, og treffer du den rette, sper på med smykker og andre gaver, vil du til slutt også kunne finne en hustru. Og ja, glemte jeg også å si at du kan kjøpe så og si et hvilket som helst tomt hus (hvordan tømmer du et hus? – drep eieren, så klart) – som du deretter kan leie ut, eller velge å innrede og bo i selv?


Se videoklipp fra Fable

Et vakkert eventyr

Uansett hvordan man vrir og vender på det er Fable et visuelt mesterverk. Grafikken er både detaljert og velanimert, og vi blir presentert for en rekke nydelige miljøer – fra dype ondskapsfulle skoger til vakre elveleier og travle middelalderske bygater. Den filharmonisk-orkestrerte musikken er likeledes svært effektiv i å sette en overbevisende filmatisk stemning.

Vi kunne riktignok ønske oss litt mer variasjon i «statist»-rollene. Når de mange personene du møter reagerer så personlig på deg og spiller en såpass viktig rolle, er det både litt teit og en smule forvirrende at litt for mange av dem later til å være kloner av hverandre. Men det er i og for seg lett tilgivelig.

Vil du at folket skal elske deg, må du oppføre deg deretter

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Det vi derimot ikke tilgir like lett er at Lionhead Studios – og jeg kan ikke finne noen annen grunn enn latskap – ikke gir oss muligheten til å velge rolleperson når spillet begynner. Joda, man er selv med og styrer heltens utvikling, og hvorvidt han blir kriger eller magiker, men et middelaldersk fantasy-rollespill der man verken kan spille dverg eller alv føles av en eller annen grunn litt uvant.

Men først og fremst; hvorfor ikke gi spilleren mulighet til å være dame? Storyen kunne lett la seg tilpasse en kvinnelig hovedfigur, og romantikksystemet kunne glatt fungert med reverserte kjønnsroller. Med sin flotte grafikk, genialt velfungerende grensesnitt og muntre tone har Fable på mange måter gjort rollespill til en mer alment tilgjegnelig sjanger, og det virker som en bortkastet mulighet å ikke samtidig legge spillet til rette for jenter.

Heftig og kortvarig

Fable viser seg å være et uhyre dyktig produsert og velregissert Xbox-spill, men kanskje ikke heeeeelt så banebrytende, revolusjonerende og grensesprengende som markedsføringen, utvikler-intervjuene og forhåndsomtalene de siste årene har gitt oss grunn til å forvente.

Etter å ha spilt gjennom denne Xbox-tittelen fra ende til annen, er det likefremt ikke annet enn å applaudere Molyneux & Co. for å ha bidratt med et annerledes og definitivt underholdende spill.

Fable ser usedvanlig lekkert ut, er både humoristisk og spennende, og gir deg en følelse av nærhet til rollepersonen din på en helt spesiell måte.

Likevel er jeg redd at hardcore-rollespillfantaster vil rynke på nesen. Fable er nemlig langt fra så «åpent» og fritt som markedsføringen skulle tilsi, og for RPG-veteraner blir spillet trolig både for kort og for enkelt.

Stikkord: spilltester, testprodukt, xbox_test