Hopp til navigasjon Hopp til innhold

CUBE-TEST: Animal Crossing

Nintendo leverer et overraskende sinnrikt og oppfinnsomt spill i Animal Crossing, et slags pussig rollespill i kosedyr-innpakning. The Sims møter Ole Brum.

Du trer inn i rollen som nyinnflyttet menneske i en landsby befolket utelukkende av dyr, og det eneste du trenger å bekymre deg for er å ha det moro.

Du har ingen gitte målsetninger, og det er fullstendig opp til deg hva du vil bruke tiden på. Du slipper, i motsetning til i et visst annet livsstil-spill, å passe på å ikke sulte i hjel, besvime av utmattelse eller tisse i buksa.

Et viktig spillelement er å samle på alt mulig, fra insekter og fisk til møbler, klær, og andre morsomme gjenstander. Eller du kan rett og slett bare vandre rundt og prate med alle dyrene (Animal Crossing får nye innbyggere hele tiden), som bestandig har et eller annet på hjertet. En god måte å bli til venns med naboene på er for eksempel å skrive brev til dem.

Sanntidssimulasjon

Man skulle kanskje ikke tro det ved første øyekast, men Animal Crossing har faktisk veldig mye spilletid å tilby. Det er lagt opp til at man skal spille dette daglig. Lenge.

Tiden i spillet går i sanntid, og årstider, dager og klokkeslett stemmer til enhver tid med den «virkelige» verden. Enkelte personer og begivenheter oppstår kun på gitte dager, til gitte tider av døgnet. Frukttrær følger årstidene, og høytidene feires i dyreskogen som i den virkelige verden.

I anledning jul og fødselsdager vanker det gaver, et fullstendig spillbart originalt NES-spill(!) om du er heldig, og det er til syvende og siste opp til deg å bestemme hva du vil samle på og hvilke målsetninger du setter deg.

Jo flere, jo bedre

Virkelig moro blir det først når du har fått med deg noen venner eller andre familiemedlemmer, som også flytter inn i byen.

Riktignok kan dere ikke spille samtidig, men du vil uansett ganske fort merke effekten av å ha andre menneskelige innbyggere. Når lillesøsteren din lærer dyrene å hilse på deg med alskens frekkheter, for eksempel, eller når du stikker innom det virtuelle huset til kompisen din og oppdager at han faktisk har klart å skaffe seg det Donkey Kong-spillet du har ønsket deg (og sjekk det utrolig stygge gulvteppet hans!).

Du kan også ta med deg minnekortet over til en kompis og besøke byen hans – og til og med lokke med deg noen innbyggere, finne nye frukter som du kan ta med deg «hjem» og plante, osv…

Animal Crossing er faktisk noe av det nærmeste man kommer et online-spill på Gamecube uten å faktisk være på nett. Har du en GameBoy Advance kan du også koble til denne for å få tilgang til ekstraspill.

Animal Crossing

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Ikke for alle

Problemet, naturligvis, er at det kan være vanskelig å se det store poenget med spillet i det hele tatt. Her forsterkes slektskapet til The Sims ytterligere, da mange her også klager på at de ikke helt skjønte hva de skulle gjøre, og føler de mangler motivasjon for å utføre dagligdagse oppgaver som å skaffe seg venner og rydde i hagen i stedet for å slåss med ildsprutende drager og nazi-zombier.

Nintendo-fans vil nok uansett falle pladask, ikke minst på grunn av nostalgi-godbitene, mens yngre vennekretser nok vil kunne ha glede av jevnlig spilling og intens konkurranse om å skaffe seg de kuleste kåkene med mest mulig stæsj.

Kun på engelsk

Et par tekniske tankekors bremser likefremt entusiasmen. For det første er kontrollene forsåvidt intuitive nok, men med tanke på at dette er et spill som det er meningen man skal bruke månedsvis (år) på så blir det alt for mange repetitive dialogbokser og tekstsekvenser å trykke seg gjennom.

Dessuten er det nok et problem for salget i Norge at spillet ikke er tilgjengelig på norsk. Animal Crossing er i høyeste grad avhengig av solid engelsk-kompetanse, og da har man med ett utelukket store deler av den aller yngste målgruppen.

Likefremt gir vi all ros til Nintendo for å ha laget et innovativt, fargesprakende, og unikt spill som garantert vil finne sin solide tilhengerskare.

Stikkord: gamecube_test, spilltester, testprodukt