En god del tid denne uken har gått med til å teste det rollespillet Sudeki. Ut fra all forhåndsomtalen av dette spillet hadde vi derfor gledet oss til det som skulle bli en skikkelig artig opplevelse.
Platt historie
Men når det gjaldt historien fikk vi imidlertid ikke noen artig opplevelse. For mange, mange år siden ble Sudeki angrepet av den onde guden Heigou. Han ble nedkjempet av den gode guden Tetsu, samt fire legendariske helter. Nå har imidlertid Heigou begynt med nye ulumskheter, og noen må derfor ta på seg oppgaven med å redde verden.
Som dere skjønner byr ikke Sudeki på de store overraskelsene. Historien er akkurat like platt som den høres ut. Sudeki er et klassisk rollespill, der man skal bekjempe det onde, utføre oppdrag for en rekke forskjellige karakterer, samt ta knekken på horder med monstre.
Mye forskjellig
Man begynner spillet som krigeren Tal, som blir sendt ut på oppdrag for å hente hjem prinsesse Ailish. Det viser seg imidlertid at hun er en nokså habil kriger selv, og det er også litt romantikk inne i bildet, så ingen blir overrasket når hun blir Tals første partner.
Annonse
Etter hvert får man også med seg den lett eksentriske pistolelskende forskeren Elco, og den Wolverine-lignende Buki, som kommer fra en landsby i nærheten.
Dette er de fire heltene (noen som ser sammenhengen?) vi må hanskes med i denne opplagte kampen mot det onde.
Overdådig grafikk
Spillet ser imidlertid helt suverent ut. Grafikken er til tider nesten skremmende flott. Man blir nesten fristet til å beskrive det som en fargesprakende symfoni, men vi står da selvsagt i fare for å bli like fulle av klisjeer som historien i spillet.
Det eneste som kanskje kan pirkes på er den fundamentale forskjellen på grafikken i introen og i spillet. Begge steder er grafikken er utrolig bra, men der introen virker beskjeden og underdrevet, er spillet overdådig og til tider pompøst.
Sammensurium
Man kan kanskje få et inntrykk at det hele er et sammensurium av elementer. Flere karakter virker stjålet fra klassikere som Star Wars, X-Men og Alice i eventyrland. Selve utførelsen er det imidlertid ingen ting å si på.
Når det gjelder lyden er lydeffektene greie nok. Stemmene derimot virker litt mer forvirrende. Nå skal ikke vi hevde at vi er eksperter på dialekter i Sudeki-verdenen, men når det ikke er så viktig om innbyggere i en liten landsby har engelsk eller amerikansk aksent må vi reagere.
 |
| Her ser du skjermbilder fra Sudeki på Xbox |
Liten kontroll
Progresjonen i spillet er meget bra. Det begynner i det stille med kamper mot meget enkle krigere. Men etter hvert som man får mer erfaring blir motstanderne selvsagt vanskeligere og vanskeligere. Dette fører også til større belønninger, som ofte manifesterer seg i bedre våpen.
Kampsystemet har beklageligvis et par mangler. I begynnelsen fungerer det bra, men når man omtrent i midten av spillet begynner å kjempe jevnlig med tosifrede antall tøffe monstre, er det vanskelig å kontrollere karakterene så godt som man kanskje skulle ønske. Da må man ofte benytte seg av den febrilske, men velkjente løp-og-trykk-taktikken.
Midt på treet
Selv om historien burde ha vært bedre og kampsystemet helt klart kunne vært endret, er Sudeki et morsomt spill, som fint klarte å fange interessen vår. Det har også nok elementer til å være noe å bygge videre på for utviklerne hos Climax.
Men med de manglene som er nevnt, blir det umulig å gi dette spillet en karakter som er høyere enn midt på treet.
Annonse
