Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Digitalkart stopper Oslo-banditter

På tre år er antall anmeldelser til Sentrum politistasjon i Oslo redusert med en tredel. Det skyldes blant annet at politistasjonen plotter kriminalitet inn på digitale kart.

Oslo-politiet
Mens debatten etter Stavanger-ranet raser om maskinpistoler i politibilene, har den lite voldelige bruken av digitale kart skremt vettet av mange kriminelle i Oslo sentrum. Før politistasjonen, som den første, og foreløpig eneste i landet, i 2000 begynte sitt kartprosjekt, måtte de leve med rundt 30.000 anmeldte forhold i året.

I 2003 var antall anmeldelser redusert til 19.800. Stasjonssjef Stein A. Hustad sier ikke at den positive utviklingen utelukkende skyldes innføringen av det digitale kriminalitetsforebyggende kartet. Men han gir det en stor del av æren.

Politiet hevder de er underbemannet og har for lite penger til å løse oppgavene. Det betyr ikke at de lar tyver og andre kjeltringer få herje fritt. Tvert i mot blir det desto viktigere å få mindre kriminalitet og mer politiarbeid ut av hver kroner. Utfordringen har de tatt alvorlig på Sentrum politistasjon i Torggata midt i ett av Oslos farligste områder, og med sjefen sjøl – politidirektør Ingelin Killengreen i Politidirektoratet – godt plassert i etasjene over.

Problemorientert politiarbeid

– Vi utviklet en strategi hvor det var om å gjøre å komme de kriminelle i forkjøpet, og dermed få en mer effektiv utnyttelse av vår styrke, sier Hustad.

En viktig metode for å lykkes i dette arbeidet er kartlegging av kriminell aktivitet i stasjonsområde, som strekker seg fra Egertorget i sør til Ullevål sykehus i nord, og fra Bygdøy i vest til Torgata i øst. Visualisering er et viktig hjelpemiddel for at den enkelte politikvinne eller -mann skal få situasjonsbildet til enhver tid under huden. Til det bruker de digitale kart.

Alle data om type kriminalitet, anmeldelser, gjerningsmann, sted og tid blir kodet inn, og overført til kartene. Alle endringer blir fortløpende registrert. Et forbløffende bilde dukker opp. Enkelte områder i distriktet, som Paleetkvartalet hvor folkevrimmelen er størst, er arnestedet for lommetyvene. Store offentlige fellesgarasjer peker seg ut som arnesteder for bilinnbrudd. Biltyveriene igjen er i andre, og ofte mer folketomme områder.

Skjer en voldtekt, kan politiet i teorien og med et tastetrykk få frem på kart hvor kjente voldtektsforbrytere i områder bor.

Mindre attraktivt

– Det har blitt et uvurderlig hjelpemiddel for oss. Vi kan analysere og planlegge utvikling og vår ressursbruk bedre. Dermed blir vi mer effektive og kan gjøre et mer omfattende arbeid uten økte bevilgninger, sier Hustad.

Gjennom kartet kan de også med egne øyne følge hvordan kriminaliteten forandrer seg over tid med hensyn til type, mengde, sted og tid. – Ved å ligge foran de kriminelle kan vi gjøre det mindre attraktivt for dem, sier Hustad.

Det kreves små investeringer og utgifter til et elektronisk kriminalitetsforebyggende og -bekjempende arbeid. Lisensen til politiets dataprogram koster 20.000 kroner. Årlig vedlikehold, oppgradering og støtte kommer på rundt 10.000 kroner. Utgiftene er litt større, men ikke veldig mye større. For å drive systemet og utføre analysene har politiet ansatt Benedikte Oksrød. Hun er ekspert på geografiske informasjonssystemer. Hustad gir henne mye av æren for den vellykkede satsingen.

Det begynte i 2000 med et mer begrenset prosjekt og bruk av et geografisk informasjonssystem fra amerikanske Mapinfo, levert av Bravida. – Resultatene var gode etterforskningsmessig. Men systemet var komplisert, kompetansekrevende, krevde mye opplæring og oppfølging, og ble dermed for dyrt for oss, sier Oksrød, som understreker at dette er en subjektiv oppfatning. I tillegg ble politiet veldig avhengig av leverandør for oppfølging.

Større brukermiljø

Politiet skiftet det ut med et tilsvarende, også amerikansk Arkgis-system fra Esri, levert av Geodata. – Brukergrensesnittet er enklere og lettere å lære bort og bruke. Dessuten er det mer stabilt i forhold til det vi trenger å bruke det til, og dermed blir det også billigere over tid, sier Oksrød.

Dessuten har Argis et større brukermiljø i offentlig sektor i Norge og i utlandet – hvor det også flere steder brukes av politi. – Fordi det er mer utbredt blir det enklere å kommunisere og utveksle erfaringer med kollegaer og andre brukere nasjonalt og internasjonalt, sier Oksrød.

Uante muligheter

Hun er den eneste av politistasjonens rundt 250 ansatte som kan legge data inn i kartet. Polititjenestemennene har kun adgang til ferdige kart. De benyttes i den daglige patrulje- og spaningsvirksomhet, og til de månedlige brifingene eller parolene på politistasjonen.

Foreløpig er bruken av kartene begrenset til ran, lommetyverier, bilinnbrudd og biltyveri. Etter hvert skal andre former for omfattende kriminell virksomhet inn i kartsystemet. – Vi lager det vi får bestilling på. Vårt mål er å lagre informasjon som kan bli brukt i tjenesten, sier Oksrød.

Kartene er i dag kun tilgjengelige på politistasjonen – ikke ute i bilene. Men det vil ikke stanse der. – Kun fantasien setter grenser for hva dette kan brukes til, sier stasjonssjef Hustad.

3D til prinsessebryllup

Han nevner økt mobilitet med kart i bilene eller på pda, og direkte tilkopling til strafferegister med bilder av gjerningsmenn og andre opplysninger.

Det er mulig å utvikle en tredimensjonal variant med hjelp av skrå- eller flyfoto. Det kan gi politiet perspektivrik oversikt over gatebilder og bygg, som trusselforebygging under statsbesøk og store offentlige arrangement. – Dette er nok ikke på plass når prinsesse Ingrid Alexandra skal døpes, men helt sikkert når hun gifter seg, sier Hustad.

(Denne artikkelen er hentet fra vårt søsterpublikasjon ITavisen.biz. Opprinnelig publisert på papir i ITavisen Business nr 7 2004)

Stikkord: programvare