Annonse


SPILLTEST: Invisible War

Deus Ex: Invisible war er dels et førstepersons skytespill, dels et rollespill, og helt og holdent et innviklet og dystopisk science fiction-eventyr – fullt av sammensvergelser, skjulte maktfaksjoner, og en vellykket «film noir»-aktig innpakning (les: Blade Runner møter Robocop).

Opp til deg

Som i forgjengeren er det også i Invisible War lagt opp til at du i høy grad bestemmer selv hva slags spillestil du vil anlegge.

Det kan for eksempel være mange måter å bryte seg inn i et forskningssenter på. Har du utstyret i orden kan du kanskje knekke kodelåsen, mens de rette nanotech-oppgraderingene i stedet kan hjelpe deg å hacke sikkerhetssystemet og få adgang på den måten. Bygningene i Invisible War er dessuten fulle av luftesjakter som gir adgang til mange avstengte områder.

Eller hva med å sende inn en fjernstyrt eksploderende nano-robot inn for å ta seg av vaktene? Alternativt er det naturligvis også mulig å sprenge seg gjennom hovedeinngangen og storme rommet i full rambo-modus med rifla på full auto.

Annonse


Mye utstyr

Hvilke bio-modifikasjoner du velger å installere, og hvilke våpen og utstyr de velger å drasse med deg (bærekapasiteten er begrenset), vil være svært viktig. Snikende spillere vil nok foretrekke oppgraderinger som gjør deg lydløs og usynlig, eller lar deg ta kontroll over sikkerhetssystemer og vaktroboter.

De mer kampsugne vil nok finne glede i turbomuskler, eller kanskje muligheten for å lege seg selv ved å bruke nanoroboter til å hente energi fra ferske lik (!). Og mens vi er inne på oppgraderinger – de fleste våpnene i Invisible War kan også modifiseres og skreddersys etter behov.

Skjermbilde fra Deus Ex: Invisible War, for PC og Xbox.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Mulighetene er mange, og dine handlinger får ofte konsekvenser for spillets videre gang. Du blir flere ganger nødt til å velge side, og din venner ved første gjennomspilling kan godt bli dine fiender i neste. Dessuten er det veldig ofte langt fra opplagt hva som er de «riktige» avgjørelsene, siden nesten samtlige situasjoner du havner faller under en slags moraletisk gråsone der man må velge den beste (eller verste, om man vil) av flere onder.

Velskapt, men tungdrevet

Med et så detaljert og utarbeidet spill skulle det bare mangle at det er noen mindre heldige løsninger her og der. Men den eneste virkelige gledesdreperen er grafikken. Ikke fordi den er dårlig, men fordi den er vannvittig tungdrevet.

Animasjonene er med enkelte unntak gode, fysikken avansert og lyseffektene virkningsfulle – men vær klar over at du skal ha et rimelig oppegående 3D-kort for å i det hele tatt kunne kjøre spillet i mer enn 800×600 oppløsning. Selv endte jeg opp med å spille gjennom hele greia på et GeForce 4 Ti4600 i 640×480. Dette ville vært fullstendig uakseptabelt i et spill som Unreal Tournament 2004, men i et så velregissert produkt som Invisible War blir grafikken fort sekundær.

Invisible War er rett og slett en dyp, oppslukende spillopplevelse du skal lete lenge for å finne maken til. Selv med lav oppløsning. Anbefales på det varmeste.

Annonse