Det første man må gjøre, er å bestemme seg for hvilket format man vil ha. Det er nemlig intet mindre enn tre standarder ute å går. Disse kan inndeles i to hovedkategorier – DVDR-R/R/RAM og DVD+R/RW. Enkelt sagt «minus» og «pluss».
Philips mot røkla
Philips er den største innen «pluss»-familien, men har foreløpig ingen harddisk-modell. Flere store japanske produsenter som Panasonic, JVC og Pioneer satser på «minus», i kombinasjon med DVD-RAM og/eller harddisk. Sony satser på begge hester, og har en modell (RDRGX3S.EC1) til under 5000 kroner som takler både «pluss» og «minus»-diskene, men ikke RAM. Den har heller ikke harddisk.
«Minus»-formatet og RAM er de eneste som er godkjent av det offisielle DVD-konsortiet.
Billigere med PC-løsning
Men er det ikke bedre og billigere å satse på å bygge ut PC-en med DVD-brenner og TV-kort?
Annonse
Svaret må bli et «kanskje». Til PC finnes det nå både eksterne og interne brennere som takler alle formatene. Disse ligger typisk på litt over tusenlappen (interne), men vi har sett brennere til under 900 kroner. Disse kan du bruke til å ta opp TV-programmer med, om du har et TV-kort installert. Slike kort koster også mellom 500 og 2000 kroner, alt etter kvalitet. Totalt sett kommer du mye rimeligere ut enn med en stuebrenner, men om løsningen er like elegant er det sikkert delte meninger.
Til hjemmekinoen
Fordelen med en stuebrenner er at den også fungerer som en standard DVD-spiller i et hjemmekinoanlegg med TV. En PC kan også gjøre det, men ikke alle vil ha en stasjonær PC stående i ved siden av TV-en med alt hva det medfører av støy, kabler, skjemmende utseende og plassbruk.
Bærbare PC-er med både innebygd TV-kort og DVD-brenner begynner likevel så smått og komme, og det kan godt tenkes at dette blir et alternativ på sikt om du vil ha «Team Antonsen» komplett på DVD.
Kombi-løsning best
Den ideelle kombinasjonen er utvilsomt en stuebrenner kombinert med en PC med DVD-brenner. Da kan du ta opp TV-programmene i stua, og kopiere og redigere resultatet seinere over på harddisk og andre DVD-plater. Stuebrenneren bør da være av «pluss»-typen, siden dette formatet er DVD-kompatibelt helt ut. PC-brenneren kan for eksempel være en kobinert «pluss» og «minus»-brenner, for å sikre kompatibilitet md alle DVD-spillere.
Frittstående stuebrennerne koster i Norge nå mellom 3500 og 12 000 kroner, men i Danmark selges det en modell (Denver DVR-100) til 2700 kroner. De billigste har DVD som eneste opptaksmedium. I den dyreste enden finner du kombinerte DVD- og harddiskopptakere.
Harddisk og nettverk
Harddisken i TV-utstyr kjenner vi allerede fra satellittmottakere. Ulempen med rene harddisk-opptakere (og nå snakker vi om stueutstyr, ikke om PC) er at det er vanskelig å kopiere filene ut til andre medier. En kombinert DVD-brenner og harddiskopptaker legger en times program over på en DVD-plate på et par minutter. Platen kan spilles i de fleste DVD-spillere.
Danske Kiss har for øvrig flere modeller som både har harddisk og støtte for trådløst nett, slik at videofiler kan lastes ned fra nettet, kopieres og spilles på en hvilken som helst PC i huset via nettverk. DVD-spillerne kan avspille DivX fra CD, men er dessverre ikke brennere.
Her er alternativene
Hva er så forskjellene de ulike DVD-opptaksmediene? Her følger en kort veiledning:
DVD-R:
Ikke-overskrivbart format. Nye opptak kan legges til før disken bli ferdigstilt. Annen redigering – som å fjerne reklame etc. – er ikke mulig Når den er fedigstilt (finalized) er disken kompatibel med de fleste DVD-spillere. Pris pr. disk: ca.15-20 kroner, avhengig av antall.
DVD-RW:
Overskrivbart format i DVD-«minus»-familien. Er redigerbar i såkalt VR (Video Recorder)-modus, men er da ikke mulig å spille i standard DVD-spillere. Dette krever såkalt video modus, som gjør disken like lite fleksibel som en DVD-R. VR-modus gir mulighet til mange ulike spilletider (inntil 6 timer), alt etter komprimeringsgrad. Totalt finnes 32 innspilingsformater, men disse kan bare avspilles på en VR-kompatibel spiller/brenner. På nyere brenner (med 2X hastighet) gis det mulighet for såkalt time slip (se under DVD-RAM for nærmere forklaring). Pris pr. disk: ca. 30 kroner.
DVD-RAM:
Oppfører seg svært likt en harddisk, og er redigerbar og overskrivbar inntil 100 000 ganger (DVD+-RW kan «bare» overskrives 1000 ganger). Gir mulighet for såkalt time slip. Det betyr at du se et opptak fra begynnelsen før du har fullført det. Svært få DVD-spillere kan spille av platene. Det er heller ikke mange DVD-RAM-stasjoner for PC på markedet lenger, så kopiering til harddisk eller standard DVD er vanskelig. Pris pr. plate: ca. 90 kroner.
DVD+R:
Ikke-overskrivbart format som ligner DVD-R i egenskaper. Men i motsetning til DVD-R kan opptakene redigeres før ferdigstillelse. Inntil 6 timers spilletid mulig, avhengig av komprimeringsgrad. Alle kompatible med standard DVD. En dobbellagsutgave med 8,5 GB (tilsvarende standard kjøpe-DVD) er på vei, men det krever en ny generasjon brennere. Pris pr. disk: ca. 15-20 kroner, avhengig av antall.
DVD+RW:
Overskrivbart format. Har man foretatt redigeringer, må disken klargjøres for avspilling i standard DVD-spillere . Inntil 6 timers spilletid mulig, avhengig av komprimeringsgrad. Alle kompatible med standard DVD. Om man ikke redigerer, trenger ikke disken ferdigstilles for å kunne spilles av i en standard DVD-spiller. Lagrer data sekvensielt, som en tradisjonell videospiller. Redigeringsfunksjonene er ikke så omfattende som på DVD-RW i VR-modus, men kan til i motsetning til VR-formatet avspilles i standard DVD-spillere (ca. 75 % av dem). Pris pr. disk: Ca. 30 kroner.
En god oversikt over DVD-brennere på markedet med priser og anbefalinger finner du på det danske nettstedet Recordere.dk
Annonse
