Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Europa-nei til patentgalskap

Skeptikerne som fryktet at småselskaper i Europa ville bli overkjørt av store selskapers patent-hysteri, kan nå puste lettet ut.

EU Internett
EU-parlamentet har sluttet seg til et forslag til en lov om begrenset patent på programvare.

Må være konkret

I USA er det mulig å ta patent på en idé, et fenomen eller en programvaretype. Slik blir det ikke i Norge og i Europa. Om det skal tas patent, må patentet ha en konkret teknologisk funskjon – forutsatt at den nye loven går gjennom.

362 EU-parlamentarikere stemte for den nye loven. 157 stemte i mot. 28 unnlot å stemme.

Linux-protest

Direktivet går nå tilbake til Rådet. Endelig vedtak ventes før 1. mai neste år og utvidelsen av EU østover. Deretter får hvert land 18 måneder på seg til å implementere loven. Gjør de ikke det, blir de trukket inn for EF-domstolen.

Mye av motstanden til den nye patentloven kommer fra Linux-forkjempere og andre åpen-kildekode-miljøer. De hevder en patentlov vil gi for stor makt til selskaper som IBM, Sun og Microsoft, mens norske it-gründere som Opera og Birdstep kan risikere dyre søksmål.

Ikke generelle patenter

Går den nye loven gjennom, kan det ikke tas patent på forretningsideer, matematiske metoder eller lignende i Europa. Dermed vil den ikke få samme utslag som Amazons patent på et-klikk-metoden ved netthandel. Bakgrunnen for den nye loven eller direktivet har vært et ønske om å lovfeste de europeiske patentstyrenes praksis med å gi patent til datarelaterte oppfinnelser.

Stikkord: programvare