Det såkalte Infosoc-direktivet, eller EUCD (European Union Copyright Directive) som det også blir kalt, går lenger enn den amerikanske DMCA-loven, som det på mange måter er en blåkopi av.
Det viste professor doktor juris Ole Andreas Rognstad ved institutt for privatrett, Universitetet i Oslo.
Rognstad innledet et seminar om opphavsrett og informasjonssikring under messen Software 2003 i Oslo i dag, arrangert av Dataforeningen.
Hjertesukk
Han gikk nøkternt gjennom utviklingen fra FN-direktivet WIPO fram til DMCA og til slutt Infosoc, nesten blottet for personlige vurderinger eller tolkninger.
Annonse
Men jusprofessoren, som er ekspert på opphavsrett, tillot seg likevel et lite hjertesukk:
– Selv vi som aksepterer opphavsretten som prinsipp og dermed anerkjenner rettighetshaveres behov for å beskytte seg, kan bli bekymret over deler av den nye lovgivningen, sa han.
Skremmende og absurd
De nye bestemmelsene kan utvilsomt virke både skremmende og absurde, alt etter hvor mye galgenhumor man som forbruker med et minimum av teknisk innsikt er i stand til å stable på beina.
Jon Johansen ville for eksempel utvilsomt ha blitt dømt i DeCSS-saken dersom Norge hadde rukket å implementere EU-direktivet under EØS-avtalen. Men det er det bare Hellas og Danmark som har gjort foreløpig. De andre landene vegrer og trenerer, og Finland har i følge Johansen sendt lovforslaget i retur.
I følge professor Rognstad åpner direktivvet en bitteliten glugge for å verne om retten til privat kopiering. Men bare som unntak. Danmark har ikke benyttet seg av denne retten, og har i praksis forbudt all form for kopiering av CD-plater, programvare og DVD-plater til privat bruk.
Sjansene for at Norge gjør det samme, er utvilsomt til stede.
Skrekk-eksempler
Johansen nevnte flere eksempler på hvordan programvare-og underholdningsindustrien opptrer forbrukerfiendtlig og på sett og vis skyter seg selv i foten i sin iver etter å beskytte sine produkter mot kopiering og «uautorisert» avspilling.
Han nevnte blant annet den såkalte «Adabe-hacker»-saken, der en russeren Dmitri Sklyarov ble arrestert for å ha utviklet programvare som gjorde det mulig å lese beskyttetede e-bøker i Adobes Acrobat-format. Han ble sluppet fri mot å vitne mot sitt eget selskap ElcomSoft.
– Det viste seg seinere at USAs myndigheter er en av ElcomSofts største kunder, bemerket Johansen lakonisk.
Eller IT-professor Edward Felten, som fikk i oppgave av platebransjens organisasjon RIAA å avdekke svakheter ved antikopisystemer utviklet for SDMI (Secure Digital Music Initiative). Etter at han hadde fullført oppdraget med bravur og ville publisere sine resultater, ble han truet med søksmål.
– Soner er pengejag
Johansen påpekte også at filmbransjens begrunnelse for sone-inndelingen – at de skal lansere nye filmer i ulike områder til ulik tid – blir noe underlig når selv en drøyt 60 år gammel filmklassiker som «Casablanca» er sonebelagt.
– Det viser at hensikten med soneinndelingen bare er å maksimere inntjeningen, sa Johansen.
Johansens hovedpoeng er at helt vanlig og akseptert bruk av DVD-filmer og CD-plater, som å låne ut og vise fram for venner, med et trylleslag blir gjort ulovlig med de nye reglene.
Håper på fornuft
Dessuten blir det komplisert. Jusprofessor Rognstad sluttet seg til at det under Infosoc ved unntak kunne åpnes for å spille DVD-plater på Linux-plattformen. Men å utvikle verktøyet, og ikke minst gjøre det tilgjengelig for andre på nettet – nei, det vil være strengt forbudt.
Johansen virket ikke særlig optimistisk, men avsluttet likevel med å si at han håper at en norsk implementasjon av EUCD vil ta vare på forbrukernes rettigheter.
Annonse
