I The Getaway tar vi del i et rått og beinhardt gangsterdrama i nåtidens London, hvor biljakter, tortur, kriminalitet og evinnelige skuddvekslinger tilhører hverdagen.
Utviklerne har gjort en veldig god jobb med skuespillere, cinematisk kameraføring, livaktige animasjoner, og ikke minst en gigantisk virtuell rekonstruksjon av Londons bykjerne.
Dette er ikke GTA
Men la oss bare få sagt det først som sist: hadde vi ikke allerede spilt oss grønne på Grand Theft Auto 3 og Vice City, ville The Getaway ha fått oss til å sikle ukontrollert mens vi roper «spillrevolusjon!».
Nå får vi nøye oss med å i stedet beskrive det som et tøft og vellykket actioneventyr, med et par åpenbare mangler.
Annonse
London er da ikke sååå kjedelig…
For det første har man gjort en heller slett jobb med å utnytte det store potensialet til en mangfoldig spillopplevelse som tross alt ligger her.
Når man først har sett hvilke spennende muligheter som kan ligge i å lage dataspill av en simulert storby, så er det mildt sagt skuffende at den imponerende London-modellen som er gjenskapt i The Getaway fremstår som platt og statisk. Suveren grafikk og et detaljnivå som slår kolbøtter rundt GTA-serien hjelper ikke, når byen nesten utelukkende er en død kulisse for neste oppdrag. Hvor er de skjulte godbitene, hvor er hoppene eller ekstraoppdragene, hvor er interaktiviteten?
Og ikke minst – hvor er bykartet? Den eneste navigasjonsmuligheten er blinklysene dine, som forteller deg i hvilken retning din neste destinasjon ligger. OK, det følger riktignok et kart med i esken…men uansett burde det også vært mulig å få opp på skjermen.
(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)
Tøff action
Det som derimot lykkes bedre i The Getaway er skytescenene, som utgjør en betydelig del av spillet. Riktignok er det et par bil-baserte oppdrag, men brorparten av tiden bruker du på å skyte deg gjennom varehus, museeer, restauranter, og andre lokaler som er fylt til randen med vordende voldsoffer.
Våpenutvalget begrenser seg til pistol, hagle eller maskingevær, men de to hovedpersonene du får kontrollere gjennom spillet har til gjengjeld en del forskjellige tøffe bevegelser som i høyeste grad setter en spiss på handlingen. For eksempel kan du slyte blindt rundt hjørner, eller på en overbevisende måte hoppe kjapt fram fra dekning og avlere en dødelige skuddsalve, og smette tilbake i skjul igjen.
Hektiske men lineært
De første timene trodde jeg The Getaway var ekstremt vanskelig, siden jeg slet noe fryktelig med å holde meg i live fra første stund, men det hele løsnet betydelig da det viser seg (ingen manualer medfølgte pressekopien) at du bare trenger å lene deg inntil en vegg noen sekunder for å lege all skaden man har blitt påført.
Dessverre er det både enkelte grafikk-bugs (clipping og folk som plutselig forsvinner) og litt småplukk, men stort sett er oppdragene underholdende nok til å holde deg gående. Det hele minner forøvrig svært om PC-spillet Mafia, og begge spillene lider av en veldig fastspikret og lineær oppbygning – gjør et oppdrag, se en liten filmatisk mellomsekvens, nytt oppdrag, osv…
Travle gater
Bilkjøringen er relativt realistisk, med autentiske dagligdags biler, og skadesystemet for kjøretøy er ganske imponerende.
Doningene tåler en god del juling, men de blir vanskeligere å vanskeligere (og tregere) å holde styr på etter hvert som de tar skade. Politiet skyter gjerne ut dekkene dine, men ender du opp med et vrak på hjul er det naturligvis bare å rappe en annen bil «at gunpoint».
Konklusjon
The Getaway er til syvende og sist en innholdsrik filmatisk spillopplevelse, som dessverre havner litt i skyggen av GTA: Vice City.
Men ikke misforstå; dette er et godt spill. Vi nøler ikke et sekund med å anbefale The Getaway til alle med et hjerte for brutal vold, vilmmanskjøring i rush-trafikk, og voksent språkbruk levert med skarp britisk dialekt.
Annonse
