Når Jon Johansens far gjør seg lystig på bekostning av førstestatsadvokat Inger Marie Sundes påstått mangelfulle Linux-kunnskaper, er det å spille ballen ut over sidelinjen.
Dette handler ikke om tekniske kunnskaper. Heller ikke om å gå surr i begreper, uttale eller sjargong. Det handler om noe mye viktigere – nemlig hvor grensen skal gå mellom forbrukernes rettigheter til å bruke sitt eget produkt, og opphavsmannens rett til å beskytte det samme produktet mot videreformidling uten vederlag.
Alle skjønner bransjen
Alle – også Jon Johansen – skjønner at Hollywood ikke bruker et norsk kommunebudsjett på en film for deretter å sitte rolig å se på at den samme filmen tilbys gratis på nettet eller på gata i Singapore eller Russland.
Dette er de nødt til å stoppe på ett eller annet vis. At den tekniske veien har vist seg fåfengt – ikke minst på grunn av folk som tiltalte Johansen – er så sin sak. Og at de faktisk ikke har tenkt på verken Unix eller Linux da de lagde DVD-standarden, er også ille for de som sverger til disse plattformene.
Annonse
Men det er ikke noe argument for at bransjen skal legge seg på ryggen og godta at produktene deres forvandles fra å være lukrativ salgsvare til å bli billig skrap som enhver får tak i uten å gjøre opp for seg.
Det vil føre til at det ikke lenger blir lagd storfilmer som «Ringenes Herre» og «Minority Report».
DVD-Jon ingen forbryter
Men denne saken dreier seg også om Jon Johansens skyld. Personlig tror jeg det er er feil av Økokrim å kjøre en sak på en tenåring som lekte seg fram til en løsning på Linux-problemet med DVD.
Jon Johansen er ingen ondsinnet forbryter som ønsker å skade filmbransjen. I intervjuer har han vært veldig klar når det gjelder piratkopiering. Det støtter han ikke.
Sannheten er at Økokrim har gått tapende fra skanse til skanse allerede før saken endelig kom opp. De har måttet frafalle tiltalen mot faren Per Johansen, og de har måttet frafalle det angivelige bruddet på åndsverkloven.
Det er faktisk lov å kopiere filmer til eget bruk her i landet.
Dermed sitter de igjen med en eldgammel paragraf som ble laget for at folk ikke skal kunne lese andres brev ustraffet. Og hadde jeg gått med hatt (hvilket jeg ikke gjør), skulle jeg spist den om dette ender med fellende dom.
Annonse
