Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Fellowship of The Ring

Vi myser nærmere på det offisielle PC-spillet basert på Tolkiens bøker.

Jeg elsker Ringenes Herre. Fra å ha lest boken i ung alder, har jeg hatt et lidenskapelig forhold til såvel data- som rollespill utgaver basert på Tolkiens vidunderlige verker. Filmene gjør meg imponerte, og så langt har spillene som omhandler denne verdenen vært overraskende positive bekjentskaper. Men brått har denne kjærligheten blitt besudlet.

Black Label Games / Surreal Software har tydeligvis fått klamret til seg en verdifull lisens til å produsere et spill basert på Tolkiens verker, og det virker som de baserer seg på at kvalitets-stempelet som en lisens innebærer skal redde spillet. Hvor Electronic Arts makter å presentere en fornøyelig hack’n’slash klone av The Two Towers (som du kan lese om HER) makter Surreal Software svært lite.

Cutting Edge Grafikk – Vel, egentlig ikke…

Problemene melder seg allerede ved installasjon, hvor jeg rakst oppdager at spillet krever dirext x 8.1b for å kjøre. Siden jeg kjører XP innebærer dette installasjon av Service Pack 1, noe jeg i og for seg hadde tenkt å avverge i det lengste. Men dog, etter endel knot så kommer spillet i gang, og i og med installasjonen av såpass ny programvare så forventer jeg meg ganske imponerende greier…

Hobbittun, hvor din ferd tar til, framstår i og for seg som et hyggelig sted med rike og varme tekstureringer. Modelleringen av karakterene er også tidvis hyggelige – Hobbiten Frodo framstår som en varm og sjarmerende liten skapning, ikledd tidsriktige kapper og kortbukser. Nazgulene på sine mørke hester, som du relativt fort stifter bekjentskap med, er også tilrekkelig skremmende. Men jeg vil aldri komme over det faktum at Gandalf den Grå ser ut som en landeveisrøver med løsskjegg (!), dette er faktisk ikke bra nok i det hele tatt.

At både modellering og grafikk er såpass ujevn tyder for meg på at en stor gruppe har vært involvert i produksjonen, men at lite fokus er lagt på å sveise det hele sammen til en soldid presentasjon. Ujevenheten er så påfallende at den synes amatørmessig.

En velkledd ung hobbit.



Mangel av interaktivitet

Likeledes gir dette seg utslag i at miljøene (som av og til er flotte å se på) føles svært statiske. Det er som du har spassert inn i en filmkullisse, hvor det hele bare er overflate uten noen ting bak.

Veldig få objekter kan manipuleres. Hobbitun kryr av flotte hobbit-boliger, men hvorfor kan du ikke gå inn i dem? Hvorfor står alle hobbitene rundt og henger på de samme plassene, eller går faste ruter? Hvorfor sier alle du møter på din ferd de samme tingene til deg om og om igjen?

En episk ferd gjennom middle earth

Kort fortalt fokuserer spillet på Frodos ferd fra Hobbittun til Rivendell, og videre med Saurons éne ring. Du starter spillet som den unge hobbiten Frodo, men kommer raskt sammen med dine følgesvenner Sam, Munti, Pippin, Gandalf, Aragorn og resten av den muntre gjengen vi kjenner fra bøkene.

Det hele berettes gjennom et tredje-persons perspektiv som de fleste spillere allerede er bekjent med fra Tomb Raider, og alle dens spill-kloner.

Der filmen tar relativt store sveip og unnlater å gå for mye inn i bokas små detaljer, lar spillet deg oppleve mange av de små hendelesene på ferden fra Hobbittun til Rivendell. Så se opp for Tom Bombadil, Gamle Pilemann og alskens andre fortreffeligheter.

At gameplayet derimot i stor grad går ut på å springe nedover skogs-stier og banke opp orker og landeveisrøvere med trylleformler, stokker og sverd er ganske stusselig. Riktignok vikles du inn i endel puzzles, men disse blir sjelden mer avanserte enn : gå til A, plukk opp B, ta B med til C – Ferdig!

Skuespilleri

Hvor filmene makter å komprimere mye boktekst til bra dialog, tar spillet en elegant «mumle»-finte. Dialogen er relativt langt fra bokas og filmene, og det er relativt beskjeden med informasjon du kan hente ut av de brokete samtalene mellom spillets figurer, som forøvrig er framført av høyst middelmådige skuespillere.

Dette er et punkt hvor produsentene kunne reddet seg bra inn, og maktet å skape en stemning som savnes i spillets andre ledd. Men den brokete og ofte klønete dialogen er bare med på å a) forvirre deg enda mer over hva som skjer, og hva dine oppgaver i spillet er, og b) understreke at dette er en svak og helt uinteressant spill tittel, som har liten grunn til livets rett i spill-hyllene, samt c) gi Tolkien-familien en god grunn til å være svært forsiktig med å gi ut spill lisenser til hvem som helst i fremtiden.

Stikkord: pc_test, spilltester, testprodukt